Føler livet er alt for kort

Jente, 18

Noen ganger bare begynner jeg å tenke på livet generelt og får noe jeg ikke klarer å beskrive på annen måte enn hva jeg tror et angst anfall føles. Jeg kan være på helt tilfeldige steder og tidspunkt og bare plutselig begynne å tenke på ALT, det at jeg bare kommer til å dø en dag og alt blir slutt, kan aldri gå tilbake til å være liten, hver dag føles som det samme og tanken på å bli eldre er helt jævlig. Har perioder der jeg nesten ikke klarer å tenke på noe annet og jeg gruer meg for hver dag jeg blir eldre. Har prøvd å lese meg opp på det for å skjekke om noe hjelper men får bare opp om dødsangst, noe jeg på en måte kanskje kan tro er riktig men jeg føler jeg er redd eller blir stresset av livet og jeg HATER tanken på å vokse opp, det at alt bare tar slutt en dag og verden går videre. Føler livet er alt for kort og jeg hater tanken på at man aldri kan gå tilbake og at ting man har gjort ikke kan endres… bare lurer på hva dette kanskje kan være og om noen andre har det på samme måte?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du tør å fortelle til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du har fått mange tanker om livet som stresser deg. Du er absolutt ikke alene om å ha disse tankene!

Det er ikke uvanlig at tanker om livet og døden kommer når en nærmer seg voksenlivet, og en naturligvis tenker mer på fremtiden. Det er et stort tema og vi vet at alle skal dø en dag. Hvordan man forholder seg til dette kan være veldig ulikt, og er også avhengig av hvilken kultur og religion en har.

Døden kan være skremmende for mange av oss. Og mange opplever det trist eller ubehagelig å tenker på dette. Om disse tankene styrer mesteparten av dagen vår, opptar hele følelseslivet vårt og blir funksjonshemmende for oss, så blir det viktig at man snakker med noen om det og får bearbeidet denne redselen eller frykten for livet og døden.

Det handler om å kunne forsone seg med tanken på at vi alle en eller annen gang skal dø, slik at denne tanken ikke skaper så mye angst for en og ødelegger hvordan en lever livet "her og nå".

Du kan snakke med foreldrene dine eller helsesykepleier på skolen din. Helsesykepleier er vant til å snakke om slike ting. Denne redselen blir ofte sterkere om man holder den for seg selv. Det hjelper å sette ord på hvordan man har det. Et tips er å vise det du har skrevet til oss her på ung.no.

Noe du kan trene på selv er å avlede tankene dine med å tenke på noe annet. Lag deg noen positive støttetanker som du kan tenke på i stedet for. Det er en øvelse som kan være til hjelp for å flytte fokuset bort fra det som er vondt. Dette kan du også trene på sammen med helesykepleier.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

God klem til deg!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no

Besvart: 13.4.2024