Jeg klarer ikke stoppe å tenke på at vi alle skal dø en dag...

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Det er normalt at ungdom tenker på døden. Når du blir ungdom har du forutsetninger for å forstå at livet har en slutt for oss alle, på en annen måte enn da du var barn. Det skjer også store endringer fysisk og psykisk når man går fra barn til voksen som påvirker tankene våre. En psykolog forklarte meg det på følgende måte en gang:

Når man kommer i puberteten, går man fra barn til voksen. Man forlater barnekroppen, og er ikke barn lenger. Man gå inn i en ny kropp, nye følelser, nytt ansvar osv. Dette kan gi følelse av å miste noe, og en forståelse av at ingenting varer evig.

Døden kan være skremmende for mange av oss. Å synes at det er trist og ubehagelig å tenke på at vi kommer til å dø eller miste de vi er glad i, er som sagt helt normalt.

Om disse tankene styrer mesteparten av dagen vår, opptar hele følelseslivet vårt og blir funksjonshemmende for oss, så blir det viktig at man snakker med noen profesjonelle om det og får bearbeidet denne angsten for å dø eller miste våre nærmeste, slik at det livet vi har, blir et godt liv igjen.

Det handler om å kunne, på en eller annen måte, lære seg å forsone seg med tanken på at vi alle en eller annen gang skal dø, slik at denne tanken ikke skaper så mye angst for en og ødelegger ens liv.

Du kan snakke med en av dine foresatte om dette, eller helsesykepleier på skolen din. Helsesykepleier er vant til å snakke om slike ting. Angsten blir ofte sterkere om man holder den for seg selv. Det er viktig å være ærlig med helsesykepleier om hvordan du har det. Holder du tilbake informasjon og følelser overfor den som skal hjelpe deg, så kommer problemene dine til å vare lengre. Det å få satt ord på denne angsten til en person som ikke blir like engstelig selv, er derfor til stor hjelp.

Håper dette var til hjelp for deg <3

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no