Jeg er ganske redd for og dø. Får ikke til og tenke på noe annet.

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Det er veldig sjelden folk dør veldig unge, og siden du har vært hos lege og sjekket deg for sykdommer, er du så trygg som du kan være.

Hodepine handler i de aller fleste tilfeller om at man har spist eller drukket for lite, at man har sover for lite, eller at man er veldig stresset. Det kan også være tegn på at man har nedsatt syn og derfor må konsentrere seg veldig for å se. Om man har en uskyldig infeksjon som forkjølelse, omgangssyke og liknende, er hodepine også et normalt symptom.

Om man har en alvorlig sykdom, er også hodepine et normalt symptom, men det betyr ikke at du har en alvorlig sykdom fordi du har hodepine.

Vondt i hjertet kommer sjelden fra hjertet. Det er fordi vi ikke har vondt i hjertet vanligvis. Når vi får vondt i hjertet, fordi det er noe galt med hjertet, blir hjernen forvirret og tror smerten kommer fra et annet sted. Nettopp fordi det sjelden er noe med hjertet. Er det noe med hjertet får man gjrene vondt i venstre arm eller på venstre side av halsen, på grunn av denne mistolkingen. Har du vondt i hjertet, har du nok vondt i musklene i brystet og det er ikke farlig.

Man kan få vondt hvor-som-helst bare man kjenner etter. Om jeg fokuserer på føttene mine, eller en spesiell tå, vil jeg kunne kjenne den, og om jeg kjenner ekstra godt etter, så kan jeg kanskje kjenne at det gjør litt vondt eller prikker. Det er alltid noe som skjer i kroppen, både lyder , prikkinger og lette smerter, men dette er så vanlig at hjernen overser det. Om hjernen skulle fokusert på alt som skjer i hele kroppen hele tiden, ville vi blitt veldig sliten. Derfor legger vi ikke merke til alt det vanlige som skjer.

Du som er redd for å dø, kjenner etter og oppdager da også naturligvis en hel masse. Men det du oppdager er normalt. Om du googler det, vil du få en masse treff fordi mange sykdommer har elementer av mange forskjellige ting. Derfor har det ingenting for seg å google symptomer. Det blir du bare redd av. Er man redd skal man heller gå til lege slik du har gjort, og viktigst av alt er at du stoler på legen og slutter å google.

Det er normalt at ungdom tenker på døden. Når du blir ungdom får du forutsetninger for å forstå at livet har en slutt for oss alle, på en annen måte enn da du var barn. Det skjer også store endringer fysisk og psykisk når man går fra barn til voksen som påvirker tankene våre. En psykolog forklarte meg det på følgende måte en gang:

Når man kommer i puberteten, går man fra barn til voksen. Man forlater barnekroppen, og er ikke barn lenger. Man gå inn i en ny kropp, nye følelser, nytt ansvar osv. Dette kan gi følelse av å miste noe, og det kan igjen gjøre oss redde for å skulle dø på ordentlig.

Å ha angst for døden (vår egen eller andres) er en av de formene for angst som er "normalt" på den måten at alle SKAL dø før eller siden, og dette er følgelig en angst som i så måte handler om noe reellt.

Når disse tankene derimot styrer mesteparten av dagen vår, opptar hele følelseslivet vårt og blir funksjonshemmende for oss, slik som hos deg, så er det viktig at man snakker med noen profesjonelle om det og får bearbeidet denne angsten for å dø, slik at det livet vi har, blir et godt liv igjen. Du skriver at du har snakket om det med både familie og helsesykepleier. Ikke gi deg. Selv om det ikke har hjulpet til nå, vil det hjelpe. Mitt råd til deg er altså å fortsette å snakke med helsesykepleier. Vi gjerne frem det jeg har skrevet til deg her, så kan dere ta utgangspunkt i det.

Det er dessverre ingen som kan gi deg noen garanti for at noe vondt ikke kommer til å skje i livet, men jeg kan med sikkerhet si at det er forholdsvis liten sannsynlighet for at noe forferdelig kommer ramme deg i den nærmeste fremtid.

Dødsangst, det som du beskriver her, en reell følelse. Alle mennesker skal som sagt dø, og dette er noe alle er klar over. Det handler om å kunne, på en eller annen måte, lære seg å forsone seg med tanken på at vi alle en eller annen gang skal dø, slik at denne tanken ikke skaper så mye angst for en og ødelegger ens liv. Hvis får en alvorlig sykdom du skal dø av (men du går rundt og er bekymret for dette), så har du sløst bort hele livet på å være redd og lei deg og dette er tid du heller fylt med gode stunder. <3

Poenget mitt er at det er bortkastet energi å bekymre seg over ting eller situasjoner som du ikke kan gjøre noe med, eller som sannsynligvis aldri vil skje, for da innskrenker du livskvaliteten din. Forsøk heller å være bekymret for ting du kan gjøre noe med. Ting som du kan påvirke. Nemlig å prate med noen og sette ord på dine problemer og hva som egentlig foregår oppe i hodet ditt. :-)

Man kan selv prøve å bestemme seg for hva man tenker på. Det er det fine med å være menneske, at vi kan påvirke vår egen tankegang og dermed påvirke våre egne følelser (f.eks angst) og vår atferd. For å lære mer om dette så anbefaler jeg at du låner eller kjøper en bok som heter "Sjef i eget liv". Denne er skrevet av Ingvard Wilhelmsen som er en norsk psykiater som er ekspert på hypokonderi. Mye av det jeg har skrevet over er inspirert av han.

Og, som skrevet over, så anbefaler jeg deg å fortsette å snakke med helsesykepleier om dette. Da vil du kunne nyte dagene dine igjen etterhvert <3

Håper dette var til hjelp for deg <3

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no