Jeg hater alt jeg driver med i hverdagen, og det å bli 18 var nedtur

Hei,

Så trist at det føles så utrolig trist og tungt for tiden. Det er aldri gøy å ha det sånn, og veldig trist når en bursdag bare kjennes ut som nedtur.

Når "alt" kjennes så drit ut som du beskriver, så tror jeg det er lurt å ikke tenke alt for langt frem. Vi har en tendens til å tro veldig på tankene våre, og når vi har det vanskelig kan vi fort tenke på hele livet vårt i en sleng, noe som kan bli veldig tungt.

Hvis du ikke trives med skole, jobb eller aktiviteter du gjør, og du begynner tenke at du skal fortsette med alt det resten av livet, så er det klart det kjennes umulig og håpløst ut.

Men det er ikke garantert at du alltid kommer til å føle det som du gjør nå, eller at du alltid kommer til å hate alt du driver med. Tvert i mot vil jeg si det er mer sannsynlig at du vil føle det annerledes og finne noen ting du trives mer med, fordi livet og tankene og følelsene våre endrer seg hele tiden.

Så kan det kjennes veldig tungt og slitsomt og vanskelig ut å bli voksen. Plutselig skal vi ha ansvar for oss selv og våre egne liv, i tillegg til at det legges en hel del krav på oss fra andre og fra samfunnet.

Noe av det viktige er å finne ut av hva du faktisk har lyst til å drive med, og huske på at det er mye du ikke trenger å gjøre selv om det kan kjennes ut som et krav. Du må kanskje skaffe en jobb og tjene penger til regningene dine, men du kan bestemme hvilken type jobb selv.

Om det er sånn at du har testet en jobb før og ikke likt den, så kan det hende det var fordi det var feil jobb. Det finnes mange typer jobber, utdanninger og karrierer, og jeg er sikker på du kan finne noe du trives mer med.

Du trenger heller ikke skaffe kjæreste og barn hvis du ikke vil. Og om du ikke vil det akkurat nå så trenger du ikke bestemme deg for evig tid om det akkurat nå, du er bare 18 år tross alt. Du kan ta det litt som det kommer.

Det kan mange ganger kjennes ut som livet er bestemt for oss, men det gjelder å se at det er mye vi selv kan bestemme. Det finnes veldig mange slags type liv, og det fine med å bli voksen er at du selv kan være med på å bestemme hvordan det blir.

Det kan være ubehagelig å ikke vite, å kjenne at du ikke har noe du har lyst til. Men det at det kjennes sånn ut nå betyr ikke at du ikke kan få det senere. Kanskje du kan forsøke forske litt på deg selv? Er det noe du har trivdes med å drive med tidligere eller noe du synes er gøy? Noe du har lyst til å lære deg, som du kan prøve?

Selv om du er blitt 18 og blitt voksen i lovens navn, så er du fryktelig ung enda. Du trenger ikke akkurat nå å vite hvordan hele resten av livet ditt skal se ut.

I tillegg er det lov og fint å be om hjelp når livet blir tungt. Du skriver at du fikk til mer før og at du nå har det tungt. Betyr det at dette har vært en endring i det siste? Har det skjedd noe spesielt, eller har det kommet helt plutselig?

Har du noen du kan snakke med om dette? Uten andre å snakke med kan vi fort bli sittende alene med mørke tanker, grave oss litt ned og kjenne oss tristere og tristere av det.

Det kan kjennes vanskelig ut å finne mening i hverdagen om vi er ensomme og alene med alle de vanskelig og tunge følelsene våre. Da trenger vi å få delt dem, og også få bedre forslag til hvordan vi kan få det litt bedre.

Jeg tror det hadde vært fint for deg om du fikk snakket med noen du stoler på, for eksempel venner eller familie, eventuelt helsesykepleier eller en lærer om hvordan du har det. Kanskje det finnes noe tilbud om rådgiving på skolen din?

Noen ganger blir vi triste og tenker mørke tanker av den grunnen, og noen ganger kan følelsene våre kanskje fortelle oss noe om hvordan vi driver livene våre. Kanskje er det noe du kan gjøre mindre av, og andre ting du kan gjøre mer av, for å ha det bedre og like livet ditt mer.

Det er viktig å finne de tingene som gir deg litt mer glede og energi i hverdagen, og så passe på å få det på plass i hverdagen. Det kan være store ting som en hobby du liker å drive med flere ganger i uka, eller mindre ting som å lese litt hver dag eller høre på musikk (for eksempel).

Det er veldig viktig at du husker på at ingenting er håpløst, selv når det kjennes sånn ut.Jeg håper dette svaret hjelper deg å se bittelitt lysere på ting, og at du får det bedre etter hvert. Jeg ønsker deg masse lykke til.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no