Jeg er ikke så glad i livet mitt, er hele tiden lei meg

Hei,

Så leit at du er så trist og opplever mye vanskelig på en gang.

For det første vil jeg si at det ikke er noe rart at du er trist når foreldrene dine skal skilles. Det er en stor overgang, og det er klart det kan være mye trist forbundet med det.

Er det sånn at dere kan snakke sammen i familien om at det skjer endringer og hvordan det er for dere alle sammen, eller er det også vanskelig å snakke om?

Noen ganger blir det som er trist og vanskelig mellom folk ekstra vanskelig fordi det ikke er noe lett å snakke om, og alle er lei seg for sine egne grunner. Det kan fort skape litt ekstra trøbbel, og det er lett å kjenne seg ensom og alene.

Men det å ikke så smart å gå for mye alene med det som er tungt og trist heller, for det du trenger aller mest nå er antakelig trøst.

Livet er mange ganger overveldende og vanskelig, og vi kan ikke hindre at dumme ting skjer hele tiden. Men det vi i alle fall kan gjøre, er å trøste hverandre og få trøst. Det hjelper litt, og ofte mer enn vi tror.

Om det i tillegg er sånn at du ikke liker skolen, at du har det vanskelig med å bli ertet og har venner i ulike klasser, så kan dette kjennes enda vanskeligere ut.

Hver av de triste tingene kan gjøre at du blir mer trist av de andre tingene.

En løsning kan være å se om det er mulig å forbedre litt på noe, for å se om det kan hjelpe litt.

For eksempel det å snakke med foreldrene dine om hvordan du har det og hva du er trist for, eller fortelle læreren at den plassen du sitter på nå ikke oppleves noe god for deg.

Alt det du forteller om her er det naturlig at du kan bli lei deg og skuffet over, og samtidig er det også ting som du kommer til å klare deg gjennom og komme videre fra.

Det kan kjennes ut som verdens undergang nå, og det kan gjøre deg trist og redd for at du alltid skal være trist, men du kommer til å bli gladere igjen.

Livet endrer seg hele tiden, og det er aldri sånn at det hadde vært bedre om du var død. Hvis du tenker det, som er en veldig alvorlig tanke, så er det i alle fall viktig at du snakker med noen om det. Det å få sånne tanker er et veldig sterkt tegn på at du trenger mer hjelp, støtte og trøst enn det du får nå.

Se også om du kan finne tid til å gjøre litt ting som du liker å gjøre i hverdagen din. Kanskje er det å være med venner på fritiden, gå en tur i naturen, drive med en hobby, eller lære noe nytt.

Når mye er trist kan vi bli litt ekstra fokusert på det som er trist, og så kommer vi inn i onde sirkler hvor vi bare fokuserer på det som er trist og dumt. Da må vi aktivt jobbe for å se de gode tingene vi har, og holde på dem, selv når det kjennes vanskelig ut.

Kanskje kjennes det ikke like gøy ut som før, eller det er vanskelig å finne helt samme glede, men det kan likevel være en god ide å gjøre de fine tingene til du kjenner deg litt bedre.

Jeg legger også ved noen artikler og lenker til deg, og håper noe av dette hjelper deg litt videre. Husk at ingenting er håpløst, selv når det kan kjennes sånn ut.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no