Jeg tenker nå på selvmordet til stemoren min, mange år senere

Hei.

Så utrolig trist at du har opplevd dette.

Det kan være vanskelig å miste noen og ha mistet noen, også år etterpå. Når det er ved selvmord blir det ofte ekstra spesielt, fordi selvmord er så trist og vanskelig.

Det er heller ikke så rart at dette var veldig vanskelig å forstå da du var 6 år, mens det nå er noe du i større grad kan ha flere tanker om.

Jeg tror det er en god ide å snakke med noen rundt deg om det du tenker på og føler rundt selvmordet til stemoren din.

Når vi snakker med andre eller skriver om noe for oss selv, så er vi nødt til å utforske og vende på følelser og tanker på ulike måter. Da kan de bli klarere for oss, lettere å forstå, og mindre overveldende.

Det er derfor det hjelper å snakke om ting. Ikke fordi det fjerner det vonde eller krevende som har skjedd, men fordi det gir oss muligheten til å sortere og plassere tanker og følelser.

I tillegg gir det andre muligheten til å trøste, støtte og hjelpe oss videre.

Vi mennesker trives med og trenger hverandre. Det er ikke meningen du skal gå rundt alene og gruble på store og vanskelige ting.

Kanskje handler dette om at du trenger å plassere det som har skjedd i fortiden på en god måte. I tillegg kan det handle om at du tenker på og jobber med døden og livet, og de store spørsmålene vi kan ha rundt det.

Livet kan være vanskelig og trist, og det er i alle fall selvmord. Det er altså ikke så rart at det kan være vanskelig og trist nå, lenge etterpå. Men du fortjener og kan ha nytte av støtte, trøst og hjelp med det.

Jeg håper dette svarte på det du lurte på.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no