Jeg føler meg trist, hva kan det være og hva skal jeg gjøre?

Hei!

Så leit å lese at du har det så vanskelig nå. Jeg forstår godt at du gjerne vil finne ut hvorfor du har det slik som du har det.

Jeg kan ikke si hva som er årsaken til at du har det slik nå. Det kan være veldig mange grunner til det. Det trenger ikke å være noe heller, det kan være helt normalt. I puberteten er det vanlig at følelsene svinger veldig og at man kan føle seg trist og lei uten at det er noe galt. Men hvis man har det slik over lang tid er det lurt å tenke gjennom om det er noe i livet som er vanskelig.

Hvis man ikke har det bra er det vanlig å kjenne seg tom for energi. Det er ikke lett å gjøre ting eller å være sammen med noen når alt kjennes tungt og vondt. Så det er ikke så rart at du kjenner på det nå når du er trist og lei.

Av det du skriver forstår jeg det som at det har skjedd noe i barndommen din som ikke har vært så greit. Hvis du har opplevd vonde ting som du ikke har fått bearbeidet kan det være en årsak til at du har det vondt nå.

Du skriver at ingen i familien legger merke til hvordan du har det. Husk at ingen kan lese tankene dine! Hvis du ønsker hjelp fra familien din så må du fortelle hvordan du har det. Jeg forstår at det kan være vanskelig å si alt dette til foreldrene dine, men det først når du forteller at de kan hjelpe deg.

Hvis du ikke ønsker å snakke med noen i familien din så finnes det andre alternativer. Du kan snakke med en voksen på skolen, for eksempel sosiallærer/miljølærer eller helsesykepleier. Det å dele tankene og følelsene dine med en annen voksen kan gjøre det lettere å dele dem med foreldrene dine etterpå.

Les gjerne artiklene jeg har lagt ved.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier