Hva er det jeg strever med?

Kjære deg! 

Det høres ut som du har det veldig vanskelig. 

Jeg blir bekymret for deg og opptatt av at du må få hjelp til å få det bedre. 

Jeg kan dessverre ikke stille noen diagnose her på ung.no. 

Bekymringer for hva andre synes om en er vanlig i ungdomsalderen og kan sees i sammenheng med de store emosjonelle og kognitive endringene som skjer i puberteten.

Når frykten blir så overveldende som jeg opplever at den gjør i ditt tilfelle er det viktig at man får hjelp til å få det bedre. 

Jeg anbefaler deg på det sterkeste å ta kontakt med helsesøster på skolen din, Helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. Fortell de hvordan du har det. De vil kunne gi deg god hjelp og gode råd på hva som kan være lurt å gjøre videre.

Jeg anbefaler deg også å snakke med foreldrene dine om hvordan du har det, slik at de kan gi deg den støtten og hjelpen du trenger akkurat nå. Du vil kanskje bli overrasket over hvor godt det kan være å dele dette. Vonde tanker og følelser har en tendens til å bare vokse seg enda større og vanskeligere dersom man holder de for seg selv. 

Kanskje du har andre det også kan være god å snakke med - en venn, en lærer du har et godt forhold til eller foreldrene til en god venn? 

Det som blir viktig for deg fremover er at du ikke isolerer deg, men at du tilbringer tid sammen med venner og familie. Dette kan være vanskelig å gjennomføre alene. Har du noen som kan hjelpe deg med det? 

Jeg legger ved noen artikler som jeg anbefaler deg å lese. 

Jeg sender deg mange gode tanker. Ta godt vare på deg selv og hold ut. Det vil bli bedre. 

Med vennlig hilsen psykolog.