Foreldrene mine er veldig strenge, og de er alltid sure. Jente 15

Hei!

Det du forteller høres vondt ut. Du har det vanskelig hjemme, og vanskelig med venner. Det virker som at foreldrene dine ikke forstår det som skjer med deg og at de maser på en måte som bare gjør det verre. Det er forståelig at du ikke ønsker å fortelle de noe om deg selv når de bare er sure på deg uansett hva du gjør.

Selv om deres tanke kanskje er å oppdra eller passe på deg når de snakker til deg på den måten de gjør, så hjelper det ikke å si ting som at du må være blid hele tiden, at du er bare er sur eller at du er avhengig av telefonen. Kjeft og kommentarer gjør nok ikke at du blir noe mer motivert til å være blid, mer sosial eller på andre måter endrer adferd- heller tvert i mot. Det gjør nok bare at du blir mer lei deg og såra, vil jeg tro? Og at du vil ta mer avstand fra foreldrene dine.

Jeg vil si til deg, at ungdommer trenger absolutt ikke være blide hele tiden. Det er like vanlig at man er sur, sliten, lat og slapp når man er på din alder. Det burde foreldrene dine tolerere.

Du skriver at du ikke får lov til det samme som de andre jentene i klassen og at du derfor har det vanskelig med venner. Det er leit å høre. Skulle du ønske du hadde flere venner på skolen, og har du noen tanker om hva du trenger for å ha det bra sosialt? Mange kan ha det fint med venner de har på nettet, jeg vet ikke hvordan dette er for deg?

Du har forsøkt å snakke med foreldrene dine mange ganger, forteller du, uten at de hører. Det du kan forsøke - hvis det føles trygt - er å be om en samtale med bar en av dine foreldre. Gjerne den som du har det beste forholdet til akkurat nå. Gjør det helst i "fredstid", altså en dag dere er rolige og er venner fra før av. Da vil det være lettere for deg å si noe uten at det bare blir en ny krangel.

Du kan starte med å si at du trenger å bli lytta til, og at du har noe viktig å si. Kom deretter med konkrete eksempler på situasjoner der du ikke føler deg hørt, og si hvordan det føles å være deg i disse situasjonene. Du kan for eksempel si at det er vanskelig for deg å være blid når du faktisk har det vondt inni deg, og du skulle ønske foreldrene dine lot deg få lov til å være trist og sliten også. Du kan si at du har det vanskelig med venner - mer vanskelig enn de nok har sett. Forklar dem gjerne hvordan det at du ikke får ha telefonen påvirker det sosiale livet ditt.

Forsøk å foreslå alternative måter du ønsker at foreldrene dine skal være på mot deg. Hva ville det hjelpe at de sa og gjorde, og hva skulle du ønske kunne bli annerledes? F.eks kan du si noe sånt som:

• "jeg skulle ønske dere kunne trøste meg og spørre meg hvordan jeg har det, når jeg kommer hjem fra skolen og er sliten og lei meg".
• "jeg skulle ønske dere lot meg få ha telefonen mer sånn at jeg får med meg det sosiale som skjer i klassen"
• "jeg skulle ønske dere viste mer interesse for vennene jeg har på nett, for det er faktisk en ting jeg har det bra med".

Da fokuserer du på løsninger. Det kan være lettere for dem å gjøre mer av det du vil om du sier konkret hva du tenker kan hjelpe.

Men kanskje blir det for vanskelig for deg å snakke med dem eller kanskje hjelper det ikke selv om du prøver. Dersom det ikke hjelper vil jeg anbefale deg å snakke med noen andre voksne du har rundt deg. Har du andre familiemedlemmer som du har et godt forhold til, eller gode venner/foreldre til gode venner? Kunne du fortalt til dem hva du opplever hjemme. Kunne du hørt om det gikk an å få støtte av de til å prate med foreldrene dine?

Det er også flere "offentlige" steder å ta kontakt. For eksempel kan du gå til helsestasjon for ungdom eller til et familievernkontor. Dette er gode steder å få hjelp. Slike tilbud er gratis og man kan ta kontakt uten å si ifra til foreldre først. Den du snakker med der kan gi deg støtte slik at du lettere klarer å snakke med foreldrene dine etterpå. De kan også snakke med foreldrene dine for deg, eller sammen med deg.

Ellers vil jeg si, at jeg håper du klarer å la kommentarene til foreldrene dine bli igjen på utsiden, og at du ikke lar de nå inn til følelsene dine eller måten du tenker om deg selv på. Du er bra nok, akkurat som du er!

Les gjerne artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt. De handler om det du tar opp og hvis du leser dem får du flere tips. Alt godt til deg <3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no