Min far er overvektig, hvordan si i fra til ham at jeg er bekymret?

Hei gutt 17 år.

Det er vondt når en får bekymringer for helsa til noen som står en en nær og som en er glad i. Og om du vet at din far er noe overvektig og har høyt blodtrykk, forstår jeg at du skulle ønske at han går ned i vekt. 

Du lurer på om det er en reell grunn til bekymring. Det kan det være, men samtidig; er det nyttig for deg å være bekymret? Jeg synes du skal forsøke å tenke at far er en voksen person som må ta ansvar for eget liv og helse. Din bekymring vil bare gjøre deg urolig og redd. Sørg heller for at du og far har et godt forhold og øv deg på å snakke med ham om det som bekymrer deg, slik at han selv kan ta de valgene han mener er best for seg selv.

Det er nok også slik at din far vet at han kanskje burde passe bedre på helsen sin, men det er ikke alltid så lett som en skulle tro. I tillegg til å si til ham hva du er bekymret for, kan du også foreslå at dere gjør noe aktivt sammen. Tren og ha det gøy. Ofte åpner det for gode samtaler, der det blir lettere å snakke om det som bekymrer deg. Dessuten gir det motivasjon til dere begge to til å gjøre en endring.

Jeg tror ikke at din far blir fornærmet om du tar utgangspunkt i hva du føler og bekymrer deg for uten å anklage ham for å ikke klare å gjøre nok med sin situasjon. Det er heller ikke så lurt å mase og ta opp det samme temaet mange ganger, det har ofte dårlig effekt.

Men du sier at far har fortalt deg om sin bruk av medisiner for blodtrykket, da betyr det at du har snakket om din bekymring tidligere? Hvis det er tilfelle, vil jeg tro at far vet at du er opptatt av helsen hans? 

Jeg vil også anbefale deg å snakke med noen andre om dine tanker og bekymringer. Da kan helsesykepleier på skolen være en du kan snakke med. Det hjelper å snakke med noen når bekymringer gjør en urolig og redd.

Vennlig hilsen Helsesykepleier, ung.no