Det er så vanskelig å bli behandlet for anoreksi. Vil ikke opp i vekt.

Jente, 14

Jeg hater alt! Jeg har anoreksi og bup vil at jeg skal gå opp 0,5-1 kg i uka. Jeg hater kroppen min, og jeg vil bare gå ned i vekt. Jeg hater hvordan jeg ser ut, og mamma og pappa gir meg så mye mat. Det er også så triggende å spise fordi jeg føler jeg blir feit. Jeg vil ikke opp i vekt! Hver gang jeg går opp i vekt så føler jeg meg så dårlig. Sist uke veide jeg 43.3, men jeg tørr ikke å legge på meg mer. Selv om jeg gjør det. Jeg vil jo bare være tynn og liten. Jeg liker jo når kragebeina stikker ut fordi jeg føler meg tynn da. Noe annet er at jeg føler at jeg ikke er syk nok siden jeg ikke har blitt lagt inn på sykehuset, jeg ble advart ang det, men har ikke vært innlagt. Jeg stoler heller ikke på når mamma og pappa lager mat, fordi føler de gjør noe med maten min. Det jeg ville si er at jeg vil bare ned i vekt nå! Og bli tynnere, men jeg får ikke trene eller bestemme maten min. ):

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Du er i en vanskelig periode i behandlingen. Foreldrene dine styrer matinntaket ditt og de har tatt over kontrollen. Selv om det er bra for deg, opplever du det som veldig vondt og triggende. Heldigvis vil denne følelsen gå over og du vil få det bedre. Du må holde ut denne perioden for at angsten skal gå ned.

Det er ikke slik at man er mere syk om man blir lagt inn på sykehus. Spiseforstyrrelsen er like sterk og du er like syk selv om foreldrene dine klarer å gjøre jobben til sykehuset. Du er heldig som slipper innleggelse og at du har foreldre som klarer å hjelpe deg hjemme. Selv om du ikke kjenner det slik nå så vil du være glad for det på sikt. Det er bedre for deg med behandling hjemme.

Du kan stole på foreldrene dine. Det er ingen som vil at du skal bli større enn det du trenger. Prøv å fortell foreldrene dine at du er redd for å bli lurt. De kan trygge deg på at de ikke lurer deg. De gir deg kun den maten du trenger. Det er spiseforstyrrelsen som gjør deg urolig og som får det til å tro at foreldrene dine lurer deg. Når det blir vanskelig kan du forsøke å minne deg selv på dette.

Vennlig hilsen familiterapeut/sykepleier med spesialitet i spiseforstyrrelse