Faren min døde for et halvt år siden. Når savner jeg han så veldig!

Jente, 16

For et halvt år siden døde faren min av kreft. Han var veldig syk og gikk på mye smertestillende, noe som gjorde han i ustand til å kommunisere. Noe jeg får dårlig samvittighet for er at da han døde følte jeg ikke sorg, jeg ble liksom ikke lei meg? Jeg viste ikke hvordan jeg skulle reagere. Jeg tror kanskje grunnen til at jeg ikke ble lei meg var fordi jeg følte at jeg mistet han før døden, og samtidig så hadde det ikke gått opp for meg. Nå og spesielt rundt juletider har jeg kjent veldig sterkt på savnet. Jeg føler meg helt alene og jeg prøver å snakke med venner men de forstår ikke fordi det temaet er for fjernt for dem. Sefølgelig så er det ikke deres problem, men dette gjør at jeg må gå å holde på tankene helt selv. Jeg har prøvd å snakke med mamma men det liker jeg ikke. Disse triste tankene om pappas død gir meg ikke bare triste tanker men jeg får en klaustrofobisk følelse. Tanken på at jeg ikke får sett han igjen, og heller ikke snakket med han får meg til å ville ta selv mord.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 16 år

Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller til oss hvordan du har det etter at du mistet faren din for et halvt år siden. Jeg forstår at du er trist og at du har det vondt! Det er så fint at du spør oss om råd!

Sorg er forskjellig fra person til person. Det er ikke uvanlig at sorgen for mange blir som for deg - at den kommer etter en stund og at den kan føles uutholdelig!

Du følte at du mistet faren din før han døde og dette kan gjøre at man distanserer seg fra det slik at det ikke skal bli så vondt. Dette er ofte noe vi gjør ubevisst og da er det ikke uvanlig at sorgreaksjonen kommer etter en stund. Det kan gjøre det ekstra vanskelig fordi kanskje de rundt tror at sorgen har blitt lettere og at du har det bedre. Derfor der det ekstra viktig å snakke om det og fortelle de rundt deg at du har det vanskelig.

Mitt beste råd til deg er å snakke med noen om hvordan du har det og hvor mye du savner faren din. Jeg vil også oppfordre deg til å snakke med moren din. Det er ikke farlig å sørge men dersom man ikke deler med noen eller snakker om det så kan det ofte bli vondere. Kanskje moren din også sørger og at dere sammen kan gråte og snakke om de gode minnene dere har?

På denne måten vil det vonde bli mindre skremmende og man får bearbeidet sorgen.

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din. Hun har god erfaring med å snakke med ungdom som strever og som har opplevd å miste noen betydningsfulle andre.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som jeg tror kan være til hjelp for deg å lese.

Håper du får det bedre snart. Du er god som gull!

God klem til deg.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 14.1.2019

Oppdatert: 14.1.2019