Er det mulighet for at jeg ikke går på skole mer?

Hei jente 16 år

Jeg forstår at du har det vanskelig og at du ikke vil ha det sånn som du har det nå. Du virker fortvilet og du opplever ikke å bli forstått.

Det er viktig at du tar deg selv på alvor og søker hjelp for hvordan du skal få det bedre med deg selv. Du skriver at du strever med depresjon og kjenner deg konstant sliten, utmattet og er ikke motivert. Det er signaler om at du ikke har det bra og at du nå trenger å stoppe opp og undersøke hva psyke og kropp forsøker å fortelle deg. 

Jeg vil be deg om å gå til helsesykepleier på skolen din eller til Helsestasjon for ungdom. Der kan du få støttesamtaler over tid og sammen kan dere utforske hva disse symptomene som du kjenner så sterkt på er et uttrykk for og finne ut hva som skal til for at du skal få det bedre. Helsesykepleier og Helsestasjon for ungdom vil også vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp som eksempelvis fra Psykisk helseteam i kommunen eller fra BUP.

Målet for deg nå er å kunne gjennomføre planene du har for videregående skole, slik at du kan gjøre det du kjenner du brenner mest for - nemlig sprangridning.

Det er mulig det vil være godt for deg å snakke med rådgiver på skolen om videre skolegang. Rådgiver kjenner til hvilke muligheter som finnes i skolesystemet for at du skal oppnå dine mål. Det er klart du skal fortsette på skolen, men det kan hende at akkurat slik du har det nå, så må det gjøres noen tilrettelegginger slik at du får til å gjennomføre videregående skole som planlagt. Det er ikke bare målet ditt, men også skolens mål for alle elevene deres. 

Du kan også nå forsøke å være ekstra snill mot deg selv nå, ved å sørge for god og nok søvn hver natt, spise regelmessig og finne små hvileskjær igjennom dagen der du gjør noe som kjennes godt ut for deg. Jobb med pust og pass på at du ikke stresser deg opp og/eller har for mye å gjøre. Du må ta hensyn til deg selv nå!

Det er uheldig for deg at du ikke opplever å bli forstått hjemme. Jeg tenker det er viktig for deg at foreldrene dine kjenner til at du har det vondt og vanskelig nå, og at du trenger all den støtten du kan få. Jeg synes du skal ta en prat med foreldrene dine og fortelle om hva som plager deg. Vis dem gjerne det du har skrevet inn her og svaret du får fra meg. Forhåpentlig så kan dere få til en god prat om hva som nå skal til for at du skal kjenne deg møtt, sett og ivaretatt. Helsesykepleier/Helsestasjon for ungdom kan også hjelpe deg med å få til en god prat med foreldrene dine, om det er bedre for deg. 

Jeg har lagt ved flere artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen