Jeg sliter psykisk, hvordan klare å begynne i ny klasse?

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du sliter med vanskelige følelser og depresjon. Du har slitt med spiseforstyrrelser og kjenner nå på at det blir vanskelig å begynne på ny skole.

Det som kjennetegner både angst og spiseforstyrrelser er at mange bruker mye tid på eget selvfokus. Det vil si at man grubler og tenker mye om hvordan man vil få det i ulike situasjoner, uten at man vet hvordan situasjonen blir. Mange tar med seg det de har opplevd som negative erfaringer tidligere i livet og trekker seg unna det som igjen kan trigge dette. Det kan føre til at det blir vanskelig å få nye positive erfaringer, nettopp fordi at man blir så aktivert at man trekker seg heller unna det som blir vanskelig.

Selv om dette er helt naturlig, så vil ikke det si det samme som at du trenger å lytte til dine tanker eller gamle erfaringer lengre. Du er nå ungdom og du kan selv styre ditt liv og arbeide for at du skal klare å gjøre en endring. Men, det er mye arbeid som må til for at du skal klare å snu din adferd, slik at du vil få nye gode erfaringer. Du skriver at du vet at dette blir vanskelig for deg og ja det vil det nok bli. Det er jo ikke bare å ta seg sammen, enig med deg om det. Men, det finnes alternative måter å ordne opp i sine gamle erfaringer, tanker og følelser på. Mange synes det er godt at noen heier dem fram og får hjelp til gode verktøy som du kan bruke for å hjelpe deg selv.

Du vet at dine tanker er ikke en sannhet, det er bare din tolkning av en situasjon. Det trenger ikke å bli slikt du har tenkt. Mange handler ut ifra sine tanker og følelser, men det er ikke alltid så lurt. Du vet at hvis du ser en hund på gata, så tenker du kanskje at hunder er farlig og går derfra. En annen ser hunden og tenker at den er snill og vil gå bort og klappe den. Ingen vet hvordan hunden er før de har undersøkt dette nærmere. Hvis du sammenligner deg med den som går unna, så vil du ikke få en annen opplevelse av hunden enn det du tenkte og fryktet. Igjen så vet du jo ikke, du bare tenker og føler deg redd for at det skal skje.

Tren deg derfor på å eksponere deg på det du er redd for og frykter. Still deg selv spørsmålene (som en detektiv): Er disse tankene nyttige for meg? Er disse tankene sanne? Tar følelsen din så mye plass i deg at du ikke klarer å stå i den? Er det da nyttig for deg å trekke deg unna? Får du da nye erfaringer du kan handle etter?

Hvis du klarer å motarbeide dine tanker, så påvirker du også dine følelser. Målet er da at du skal slippe å kjenne på så mange sårbare følelser, blir det mindre av dem så vil også dine handlinger bli annerledes. Det vil si at du vil klare å se at du kan faktisk bestemme hva du vil gjøre i ditt liv, selv om det er både skummelt eller at du har tidligere dårlige erfaringer, da først vil du overvinne det du nå er redd for på den nye skolen din. Du vil kanskje få en annen erfaring og du ser at du klarer å stå i det som kjennes vanskelig ut, i stedet for å trekke deg unna og kjenne ubehag med alt som er nytt for deg. Nå er det ikke frykten for alt som kan skje som tar kontroll over deg, men tanker om hvor mye nyttig du vil lære. Det å trene på å gjøre normale ting sammen med andre er så klart noe du har godt av å kjenne på. Det er stor uhelse i å trekke deg unna og ikke få leve det livet du selv vil.

Du tenker kanskje at dette hørtes lett ut, men det er her du kan arbeide med et mål som er å finne tilbake til gleden ved det å være sosial og gjøre sosiale aktiviteter. For å nå målet kan du selv bestemme to ulike strategier for å gjøre det du har lyst til. Du kan kaste deg selv ut i det ubehagelige, men da må du først tenke på en skala fra 1-10 på hvor stort ubehag du tror du vil få. Du kan så gjøre det du gruer deg til (eller unngår) og stå i situasjonen til du kjenner at angstnivået ditt går ned (for det vil det gjøre) etter en tid. Gå så ut av situasjonen og tenk igjen på hvordan det nå føles på en skala fra 1-10. Dette må du gjenta så mange ganger, helt til du ser at angstkurven din faktisk går ned. Dette er veldig effektivt, men skjønner at det kan føles helt umulig (det er her du må øve deg bort fra de tankene). Ett eksempel: Når du møter de i klassen din så ha som mål at du skal si noe helt enkelt til en person. Gjør så dette og kjenn på hvordan det føltes for deg (tolk ikke hvordan du tror at personen tenker om deg). Dette er helt naturlig, men igjen så skal du øve deg i å gjøre dette, helt til du faktisk ikke reagerer med like stort ubehag. Det vil gradvis gå over, enn så rart det høres ut.

Det andre du kan gjøre er å lage deg flere delmål før du kommer dit. Lag dine delmål, de som er litt utfordrende først. Går det bra, så tren litt mer på dem før du går til neste delmål. Velger du denne metoden så husk at du må ikke bruke lang tid på hvert mål, det kan i seg selv sette deg fast og bli opprettholdende i de negative tankene dine.

Det som også er fint å trene på er at når du øver deg i situasjoner så let ikke etter hva du kjenner inni deg- det kan forsterke ditt ubehag. Se heller utover- tell hva du ser, hvilken farge har de ulike genserne, hvor mange har briller osv. Alt for å slippe å tenke på dine egne symptomer. Det kan være veldig nyttig siden innover-tenking faktisk forverrer dine tanker og følelser i situasjonen.

Slik kan du hjelpe deg selv fram, men husk at hvis du deler dine bekymringer med noen så har du også noen som vil heie på deg. Det er alltid nyttig å få hjelp til å nå sine mål, de fleste får hjelp hvis de finner de rette å spørre etter hjelp. Skjønner at det kan oppleves skummelt, men for de aller fleste så blir det en bra opplevelse når de første møtene er gjort. Har du ikke noe å si så prøv å være med og still oppfølgingsspørsmål eller gi bekreftelse på det andre sier. Eks: hvordan var den filmen? har de også klær på den butikken? Hvordan var været når dere var der osv. Da trenger ikke du å føle at du skal være ansvarlig for samtalen- altså en fin måte å trene på.

Heier deg masse fram og les artikkelen under om hjelpehånden. Den forklarer også hvordan du kan snu dine tanker og følelser som i dag er skumle for deg. Har du opplevelser av traumatiske reaksjoner er det ofte et smerteuttrykk for noe som ligger og plager deg. Du vet hva dette handler om, så dette vil du forhåpentligvis klare å overvinne. Du må hele tiden ha et mål og være motivert for å nå det. Du må kanskje arbeide med din selvfølelse og se at ubehaget kan kjennes ille ut i begynnelsen, det samme følelsen av at andre skal le av deg eller synes at du ser teit ut. Men, dette vil du klare å overvinne da det sitter i dine tanker og følelser. Ønsker deg masse lykke til og håper at du får en super klasse på din nye skole.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.