Er det normalt og bli redd for å gå ut og føle at alle ser meg?

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du sliter med dette. Det er ikke slik at vi kan stille noen diagnose, men det høres ut som at du har fått tanker og en adferd som kan minne om det å ha angst. Dette er fordi at angst handler om hva som kan skje framover. Noen har også tanker på hva som kan skje i kombinasjon med opplevelser som du kanskje tidligere har slitt med.

Selv om dette skjedde helt plutselig, så vil ikke det si det samme som at du trenger å lytte til dine tanker. Du er nå ungdom og du kan selv styre ditt liv og arbeide for at du skal klare å gjøre en endring. Men, det er mye arbeid som må til for at du skal klare å snu din adferd slik at du vil få nye gode erfaringer. Det er så klart skremmende for deg at dette skjedde så plutselig og da kan det også være fint å snakke med lege eller helsesykepleier om dette. Mange synes det er godt at noen heier dem fram og får hjelp til gode verktøy som du kan bruke for å hjelpe deg selv.

Du vet at dine tanker er ikke en sannhet, det er bare din tolkning av en situasjon. Det trenger ikke å bli slikt du har tenkt. Mange handler ut ifra sine tanker og følelser, men det er ikke alltid så lurt. Du vet at hvis du ser en hund på gata, så tenker du kanskje at hunder er farlig og går derfra. En annen ser hunden og tenker at den er snill og vil gå bort og klappe den. Ingen vet hvordan hunden er før de har undersøkt dette nærmere. Hvis du sammenligner deg med den som går unna, så vil du ikke få en annen opplevelse av hunden enn det du tenkte og fryktet. Igjen så vet du jo ikke, du bare tenker og føler deg redd for at det skal skje.

Tren deg derfor på å eksponere (øve) deg på det du er redd for og frykter. Still deg selv spørsmålene (som en detektiv): Er disse tankene nyttige for meg? Er disse tankene sanne? Tar følelsen din så mye plass i deg at du ikke klarer å stå i den? Er det da nyttig for deg å trekke deg unna? Får du da nye erfaringer du kan handle etter?

Hvis du klarer å motarbeide dine tanker, så påvirker det også dine følelser. Målet er da at du skal slippe å kjenne på så mange sårbare tanker og følelser, blir det mindre av dem så vil også dine handlinger bli annerledes. Det vil si at du vil klare å se at du kan faktisk bestemme hva du vil gjøre i ditt liv da først vil du overvinne det du nå er redd for. Du vil kanskje få en annen erfaring og du ser at du klarer å stå i det som kjennes vanskelig ut, i stedet for å trekke deg unna og kjenne ubehag med alt som nå er skummelt for deg. Nå er det ikke frykten for alt som kan skje som tar kontroll over deg, men tanker om hvor mye nyttig du kan gjøre ved å tørre å gå ut. Det å trene på å gjøre normale ting sammen med andre er så klart noe du har godt av å kjenne på. Det er stor uhelse i å trekke deg unna og ikke få leve det livet du selv vil.

Du tenker kanskje at dette hørtes lett ut, men det er her du kan arbeide med et mål som er å finne tilbake til gleden ved det å være sosial og gjøre sosiale aktiviteter. For å nå målet kan du selv bestemme to ulike strategier for å gjøre det du har lyst til. Du kan kaste deg selv ut i det ubehagelige, men da må du først tenke på en skala fra 1-10 på hvor stort ubehag du tror du vil få. Du kan så gjøre det du gruer deg til (eller unngår) og stå i situasjonen til du kjenner at angstnivået ditt går ned (for det vil det gjøre) etter en tid. Gå så ut av situasjonen og tenk igjen på hvordan det nå føles på en skala fra 1-10. Dette må du gjenta så mange ganger, helt til du ser at angstkurven din faktisk går ned. Dette er veldig effektivt, men skjønner at det kan føles helt umulig (det er her du må øve deg bort fra de tankene). Det vil gradvis gå over, enn så rart det høres ut.

Det andre du kan gjøre er å lage deg flere delmål før du kommer dit. Lag dine delmål, de som er litt utfordrende først. Går det bra, så tren litt mer på dem før du går til neste delmål. Velger du denne metoden så husk at du må ikke bruke lang tid på hvert mål, det kan i seg selv sette deg fast og bli opprettholdende i de negative tankene dine.

Det som også er fint å trene på er at når du øver deg i situasjoner så let ikke etter hva du kjenner inni deg- det kan forsterke din angst. Se heller utover- tell hva du ser, hvilken farge har de ulike genserne, hvor mange har briller osv. Alt for å slippe å tenke på dine egne symptomer. Det kan være veldig nyttig siden innover-tenking faktisk forverrer dine tanker og følelser i situasjonen.

Slik kan du hjelpe deg selv fram, men husk at hvis du deler dine bekymringer med noen så har du også noen som vil heie på deg. Det er alltid nyttig å få hjelp til å nå sine mål, de fleste får hjelp hvis de finner de rette å spørre etter hjelp. Skjønner at det kan oppleves skummelt, men for de aller fleste så blir det en bra opplevelse når første samtale er gjort.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.