Må jeg gjøre arbeid som skolen sier jeg må gjøre?

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du føler på noe du ikke vil. Det er forståelig at du kjenner på motvilje til å gjøre dette og redd for konsekvensene.

Det er ingen som kan tvinge noen til å gjøre noe de ikke selv vil. Men, det betyr ikke at det er så lurt å trekke seg unna det som er vanskelig. Det kan føre til at man trekker seg unna og opplever ikke å få nye erfaringer som kan hjelpe deg videre i livet ditt. Du vet at negative tanker er helt normalt å ha, men tankene dine trenger ikke å bli en sannhet.

Det er ikke unormalt at den frykten man har hatt tidligere kan komme tilbake. Identitet er en stor del av livet og nesten alt sosialt man gjør blir preget av dette. Det er derfor viktig at du blir fortrolig i disse situasjonene. Blir du det ikke så vil du trigges i mange situasjoner med disse tankene og følelsene du kjenner på nå og det er jo ikke bra for deg. Skjønner godt at du vil rømme fra disse timene, det er helt forståelig. Det er vondt for deg og du blir så ekstra sårbar på både kommentarer og krav som stilles til deg.

Det å da høre at hjelpen finnes ved å snu dine tanker og følelser kjennes nok veldig irriterende ut og du kjenner kanskje på deg at du blir sint. Men, anbefaler deg å lese litt mer om hva du selv kan prøve å gjøre i tillegg til å finne noen som kan hjelpe deg videre, da dette ikke er lett for deg å gjøre alene.

Det første du kan begynne å trene på er å være en liten detektiv i ditt eget liv. Hva tenker du er grunnen til at du ikke vil snakke om pride og kjønnsidentitet med andre? Hva er du redd for skal skje? Er du urolig for dine egne følelser og tanker om dette og hva som vil skje? Er du redd for at andre skal se at du har sliter med å snakke om dette? Er du bekymret for at du skal kjenne ubehag i kroppen din? Som du ser så har alle sine ulike grunner til å trekke seg unna.

Når du så har brukt tid (skrive ned) de grunnene du har så kan du begynne å arbeide med dine tanker. Du vet at dine tanker er ikke en sannhet, det er bare din tolkning av en situasjon. Det trenger ikke å bli slikt du har tenkt. Mange handler ut ifra sine tanker og følelser, men det er ikke alltid så lurt. Du vet at hvis du ser en hund på gata, så tenker du kanskje at hunder er farlig og går derfra. En annen ser hunden og tenker at den er snill og vil gå bort og klappe den. Ingen vet hvordan hunden er før de har undersøkt dette nærmere. Hvis du sammenligner deg med den som går unna, så vil du ikke få en annen opplevelse av hunden enn det du tenkte og fryktet. Igjen så vet du jo ikke, du bare tenker og føler deg redd for at det skal skje.

Tren deg derfor sakte, men sikkert til å eksponere deg på det du er redd for og frykter. Still deg selv spørsmålene (som en detektiv): Er disse tankene nyttige for meg? Er disse tankene sanne? Tar følelsen din så mye plass i deg at du ikke klarer å stå i den? Er det da nyttig for deg å trekke deg unna? Får du da nye erfaringer du kan handle etter? Hvis du klarer å motarbeide dine tanker, så påvirker du også dine følelser. Målet er da at du skal slippe å kjenne på så mange sårbare følelser, blir det mindre av dem så vil også dine handlinger bli annerledes. Det vil si at du vil klare å gjøre det du skal i timene på lik linje som alle de andre og du vil kanskje overvinne det du nå er redd for.

Du vil kanskje få en annen erfaring og du ser at du klarer å stå i det som kjennes vanskelig ut, i stedet for å trekke deg unna og kjenne ubehag med alt som omhandler dette. Nå er det ikke frykten for alt som kan skje som tar kontroll over deg, men tanker om hvor mye nyttig du vil lære og så mye nyttig du kan formidle til andre. Det å trene på å arbeide sammen vil kanskje gjøre det slik at du også tør å presentere det du har skriver og arbeidet med. Dette i tillegg til en stor mestringsfølelse, verdt alt arbeidet du må legge i dette.

Det er alltid nyttig å få hjelp til å nå sine mål, de fleste får hjelp hvis de finner de rette å spørre etter hjelp. Har du ingen hjemme som er en god støtte for deg så snakk med helsesykepleier på skolen din. Du har prøvd å snakke med læreren din og det er fint. Setter du ikke ord på dette, så vil heller ikke læreren forstå hvorfor du trekker deg unna og reagerer slik du gjør. Det er synd at du ikke tror at læreren ser eller forstår deg. Da må du kanskje hjelpe læreren slik at dere finner en felles løsning for dine delmål og mål.

Heier deg masse fram og les artikkelen under om hjelpehånden. Den forklarer også hvordan du kan snu dine tanker og følelser som i dag hindrer deg til å være i timene og gjøre det du skal. Det du arbeider med nå er et smerteuttrykk for noe som ligger og plager deg. Finner du dette så vil du forhåpentligvis klare å overvinne dette.

.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.