Mye lei seg og tror det skyldes mor

Hei

Flott at du skriver til ung.no.

Det høres ikke ut som at det er så greit når du er sammen med moren din nei. Jeg tenker at det er flott at du har undret deg litt over hva som kan være årsak til at du har det som du har det. Når det er sagt, så er det ikke sikkert at alt blir helt greit bare moren din forandrer seg dessverre. Men... Du sier at du skal til bup. Da går jeg ut ifra at du er henvist dit via fastlegen din eller noe, og fått en timeavtale? Men det vil du ikke? Vet du hvorfor du ikke vil det? Er det fordi det er skummelt? Eller er det fordi du tenker at det ikke er du som trenger hjelp egentlig? Men kanskje heller mammaen din? 

Ofte blir barn og ungdom "symptombærere" når det kanskje egentlig er foreldrene eller andre som har "problemet". Det er veldig leit! Men ofte så er det også sånn at barnet/ungdommen da blir henvist feks. bup, eller helsesykepleier på skolen for å få hjelp, også viser det seg at det faktisk er til hjelp. Ikke fordi barnet/ungdommen får hjelp med "problemet", men fordi man får hjelp til å se at problemet ikke ligger hos en selv, men hos foreldrene, og foreldrene får også hjelp til å gjøre endringer. Det høres kanskje litt rart ut, men det blir som regel en bra greie for alle parter. Og blir det ikke det, så er det bare å si at man ikke vil mer. Det er ingen som kan tvinge deg til å snakke med noen. Men kanskje er det verdt et forsøk?

Jeg tenker også at det kan gå an å vise det du har skrevet inn hit til moren din. Kanskje ikke hun vet, eller forstår hvordan du har det i det hele tatt... Og sannsynligvis forstår hun ikke at hun selv ikke oppfører seg ok?

Det kan også være lurt som du skriver å snakke med læreren din, hvis det er en person du stoler på og har tillit til. Læreren din kan også snakke med moren din for deg, eller sammen med deg om du ønsker. Kanskje kan læreren din hjelpe deg å snakke med moren din slik at hun forstår hvordan du har det?

Jeg ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier