Liker ikke å bo hjemme nå, hva skal jeg gjøre? Jente 15

Hei!

Når jeg leser det du skriver skjønner jeg godt at det er vanskelig hjemme. Dere er flere i familien med diagnoser, og dermed med ekstra behov. Når også den voksne har psykiske lidelser kan det bli slitsomt og utrygt for barna. Nå vet ikke jeg hvordan det er for moren din å ha både ADHD og bipolar lidelse, for alle mennesker er forskjellige. Men det vi vet er at mange av de som har slike diagnoser er preget av sterke følelser, og dermed kan få mange innfall og ideer - og andre ganger bare er nedfor og innadvendt. Kjenner du deg igjen i at moren din kan bli sånn? Da er det forståelig at du opplever det som utrygt og kanskje skremmende noen ganger. Du kan lese mer om bipolar lidelse her og du kan lese om ADHD her.

Du skriver at du ser at moren din prøver så godt hun kan og at hun er snill. Det er jeg glad for å høre og jeg håper du kan si det til henne! De fleste foreldre vil være gode mot barna sine, men når de er syke kan det bli vanskelig til tider. Da kan det hende man trenger litt hjelp fra helsevesenet, slik at man klarer å være en trygg forelder hele tiden. Nå vet jeg ikke om moren din får hjelp allerede? Hvis ikke, så kan du godt si at du vil at hun skal søke hjelp. Det mest vanlige når man strever psykisk, er at man går til fastlegen sin. Fastlegen vil vurdere pasienten og evt. henvise videre til spesialisthelsetjenesten for behandling. Men det å kontakte fastlege er noe moren din må gjøre på egenhånd, og hun må ønske det av seg selv.

Ellers, tenker jeg det er bra at du har forsøkt å snakke med moren din om det du opplever hjemme. Det er leit hun ikke har brydd seg. Men kan du likevel forsøke på nytt? Snakk med henne en gang dere er venner fra før av og har litt god tid. Si at du vil ta opp noe som er litt vanskelig og be henne høre uten å avbryte. Så kan forsøke å fortelle, uten å nødvendigvis kritisere eller klage på henne, hvor mye det går inn på deg at hun krangler så mye med søstrene dine eller kaster ting etter hundene deres. Du kan komme med konkrete eksempler på ting som har skjedd. Det er ikke sikkert hun er klar over hvor mye dette går inn på deg. Hun kan trenge å høre det, kanskje er det det som skal til for at hun vil oppsøke hjelp?

Ellers vil jeg tipse deg om å ringe til et familievernkontor. Dette er et gratis tilbud som finnes over hele landet. De som jobber på familievernkontoret snakker med mange familier som har konflikter og der de voksne trenger litt hjelp. Du kan gjerne ringe og snakke med dem alene først, da kan du fortelle det samme som du forteller her. Du kan godt si at vi på ung ba deg ringe. Hvis du vil så kan den du snakker med etter hvert invitere moren din til en felles prat, der du får hjelp til å si det du vil si. De kan også hjelpe moren din til å bli en tryggere forelder, hvis hun kunne ønske å ta imot litt veiledning.

Det kan jo tenkes at også moren din er sliten av det som skjer hjemme. Men at hun ikke vet hvordan hun kan endre det. Jeg håper hun er villig til å ta kontakt med lege eller bli med deg å snakke på et familievernkontor.

Ellers, vil jeg tipse deg om å ta kontakt med et pårørendeseter som også har egne ansatte som snakker med barn og ungdom som har foreldre med psykiske diagnoser. Piosenteret heter det, det er bare å ta kontakt med dem.

Jeg håper også at du har andre voksne i livet ditt som føles trygge og greie. Husk at du kan snakke med dem. Hvis de kjenner mamma går det an å be dem om hjelp til å snakke med mamma for deg eller med deg. Det går også an å be om å få bo litt hos noen andre du kjenner godt, for en periode. En liten pause fra det som skjer hjemme kan gjøre godt og kanskje får dere til å prate litt bedre etterpå da.

Under svaret mitt har jeg funnet frem til noen artikler som har flere tips til hva man kan gjøre når man har det vanskelig hjemme. Jeg anbefaler deg å lese dem. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no