Sliter med blant annet spiseforstyrrelse. Vil ikke at moren skal vite det.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det var jeg som svarte deg i går. Jeg tror du kan slite med blant annet en spiseforstyrrelse ut fra det du skrev om deg selv og det du sliter med i forhold til mat, kropp og vekt. Men du sliter også med selvskading og du har selvmordstanker.

Det sier meg at du sliter med mange vanskelige og negative tanker om deg selv, kroppen din, livet, sorg og framtiden. Dette er jeg enig med helsesykepleier at BUP bør hjelpe deg med. Men siden du er under 16 år må moren din informeres om noe av det du sliter med og at du får hjelp av f.eks. BUP. Det har hun krav på og det trenger hun for at du skal klare å oppfylle foreldrerollen ovenfor deg, ha omsorg for deg og klare å hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

Men moren din vil ikke få vite alt om dine vanskelige tanker og følelser. En behandler på BUP vil ikke gi moren din tilgang til din journal eller fortelle alt om det du sliter med. Moren din vil få vite det overordenede, om dine diagnoser og om den behandlingen du får.

Når det er sagt er jeg sikker på at moren din vil være en veldig god støtte for deg når du har det så vanskelige med deg selv og skal oppsøke hjelpe av BUP. Derfor håper jeg at du kan være litt i forkant. Snakk med helsesykepleier og be helsesykepleier innkalle moren din til en fellessamtale med deg og helsesykepleier. I en slik samtale kan helsesykepleier hjelpe deg å forklare til moren din om det du sliter med av vanskelige tanker og følelser. Når moren din bedre forstår hvor vanskelig du har det så vil hun også lettere kunne støtte, forstå deg og hjelpe deg.

Selv om du ikke stoler på noe slik du skriver her så må du "tvinge" deg til å snakke mer med helsesykepleier, med moren din og ta i mot tilbudet på BUP. For du trenger hjelp til å få det bedre med deg selv og det kan disse voksne hjelpe deg med. Men de er avhengig at du snakker med de, og er åpen og ærlig om alt det du sliter med. Dersom du ikke er det så klarer de ikke å hjelpe deg!

Men det jeg vil at du skal huske på er at det er håp! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte. Det å snakke med noen på telefonen først kan hjelpe deg slik at du lettere klarer å snakke med noen "ansikt til ansikt".

Ikke gi opp! Snakk med noen om det du sliter med. Du vil etter hvert merke bedring. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. Husk at det er Håp!

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no