Jeg har problemer med faren min og jeg har problemer med meg selv
Jente, 14
Hei, jeg har så mye å tenke på. Jeg har problemer med faren min og det har lillebrødrene mine også, han er streng og slem med lillebrødrene mine. Jeg har også problemer med meg selv, jeg hater måten jeg ser ut på, kroppen min og alt mulig. Jeg har angst å desperasjon og plages med selvmordstanker. Jeg føler jeg ikke har venner alle synes jeg er taper. Jeg mister folk jeg bryr meg om hele tiden. Jeg liker ikke å si ifra om ting, jeg har ikke sånt forhold til mamma engang. Jeg hater meg selv og hater den jeg er og hvordan jeg ser ut. Jeg tørr ikke å være blant folk, tørr ikke p møte nye eller klassevenninne mine. Jeg har ingen å snakke med lengere. Dette har vert et problem lenge, jeg får hjelp men hjelpen hjelper meg ikke. Jeg har blitt ordentlig knust 2 ganger i sommer og nå nettop. Jeg vil ikke leve mere. Hva skal jeg gjøre?
Svar
Hei!
Det er trist å lese at du har det så vanskelig. Du synes pappa er streng og slem med lillebrødrene dine. I tillegg strever du med vanskelige tanker om hvordan du ser ut og hvordan du er.
Hvis du er redd for at faren din skal utsette lillebrødrene dine for noe, er det viktig at du sier i fra til noen. Mange foreldre er strenge med barna sine, og det må de kanskje være, men de skal ikke være slemme. Du kan si ifra til en annen voksen du stoler på. Det kan være en lærer eller helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor. Du kan også ringe alarmtelefonen for barn og unge. De som jobber her kan gi deg gode råd og sette deg i kontakt med noen som kan hjelpe dere der dere bor.
Ungdomstiden kan være en vanskelig tid. Det skjer store forandringer i kroppen og hjernen, og for noen kan det være vanskelig å forholde seg til og akseptere disse forandringene. Det er ikke uvanlig at ungdom har negative tanker om blant annet kroppen sin. Ungdom sammenligner seg ofte med hverandre og det fører gjerne til usikkerhet om egen kropp og personlighet.
Du skriver at du har selvmordstanker. Det er viktig å snakke om disse tankene med noen. Du trenger ikke ha det så vondt. Noen ganger kan livet virke tungt og håpløst, men som regel kommer man seg gjennom slike perioder. Det kan være lettere å få det bedre ved å dele tankene sine med noen.
Slik jeg forstår av det du skriver så får du hjelp. Du skriver ikke hvem du får hjelp av, men du mener at den hjelpen du får ikke hjelper. Uansett hvem som hjelper deg er det viktig at du forteller om alle tankene dine slik at de som hjelper deg ser hele bildet av hvordan du har det. Hvis du synes det er vanskelig å si dette til noen som ser deg kan det være lettere å ta kontakt med kors på halsen eller kirkens sos. De som jobber her har tid til å lytte og kan gi deg gode råd.
Jeg håper dette var til hjelp for deg!
Vennlig hilsen helsesykepleier
Besvart: 4.2.2019
Oppdatert: 4.2.2019
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål