Jeg spiser ikke for å straffe meg selv, jeg har det så vondt.

Jente, 13

Jeg har det ikke bra noen steder. Jeg er alltid redd for å bli dømmet hvorhen jeg går. Det har gått utover kostholdet mitt. Jeg dropper å spise for å straffe meg selv istedet for selvskading. Jeg har gjentatte ganger blitt sendt til helsesøster og folk sier det samme hele tiden. Jeg må alltid lyve og si at jeg har det fint og bare mister matlysten litt, men jeg gjør det egentlig for å la meg selv lide. Jeg vil ikke snakke med noen om det fordi ingen kommer til å forstå. Dessuten så er det vanskelig å forklare hvorfor jeg har det vondt. Jeg kan ikke gå noe sted der jeg ikke er redd for å bli dømt. Jeg er nødt til å strenge meg selv inne på rommet, trekke for gardinene sånn at alt blir mørkt og gråte, for det er ikke noe vits i at jeg er sosial. Jeg får ikke engang lov til å gå ut med venner. Jeg tror ikke dette er et spørsmål akkurat, men jeg måtte bare få det ut.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er leit å lese at du har det så vondt.

Når man går rundt med så mange leie tanker og følelser som du beskriver kan det hjelpe å få snakke med noen om det. Når du deler det vonde med en voksen kan det hjelpe deg til å tenke litt annerledes om det.

Det finnes hjelp når ungdommer strever. Man kan snakke med helsesykepleier elller få hjelp av fastlegen sin til å bli søkt til BUP. På Bup finnes det helsepersonell som er eksperter på å snakke med barn og ungdommer som har strevsomme tanker og følelser. De snakker med mange ungdommer som strever og derfor vet de en hel del om hvordan det er å streve slik og de vet mye om hvordan man kan hjelpe.

Veldig mange ganger kan det hjelpe å snakke med foreldrene sine om det man strever med. De aller fleste foreldre vil veldig gjerne hjelpe barna sine og støtte de til å få det bedre.

Om du synes det er vanskelig å forklare de voksne hvordan du har det kan du vise frem det du har skrevet til ung.no. Da kan det også være lettere å forstå for dem du snakker med.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier

Besvart: 10.2.2019

Oppdatert: 10.2.2019