Jeg sliter med spiseforstyrrelser, gråter hver dag og føler meg tom. Tips?

Hei

Det er leit å lese at du har det så vanskelig.

Du skriver ikke noe om du får hjelp fra noen med tankene dine. Når man strever slik du beskriver så er det nyttig å ha noen å snakke med. Når du snakker om det som er vanskelig så kan du samtidig få hjelp til å snu litt på tankene dine og forstå de annerledes. Det kan hjelpe deg til å å få det bedre. 

For noen kan det være vanskelig å prate til å begynne med. Da kan det være lurt å skrive ned tankene sine og vise de frem til en voksen. Du kan vise det til helsesykepleier, foreldrene dine eller fastlegen din. Mange som strever slik du beskriver får hjelp fra BUP. Der er det terapeuter med lang erfaring med å snakke med ungdommer som har vanskelige tanker om mat og kropp. 

Du skriver at du føler deg tom. Det kan være tegn på at du er lei deg og sliten. Dette kan du få hjelp til å komme ut av gjennom samtaler. Når man strever med mat og kanskje ikke spiser nok så kan følelsene bli dempet slik at man føler mindre. Dette kan kjennes ut som en tomhetsfølelse. Mange har nytte av god struktur rundt måltidene slik at man får i seg nok mat gjennom dagen. Foreldrene er ofte gode støttespillere som kan hjelpe og støtte barna sine til å spise nok mat. 

Jeg legger ved noen artikler du kan lese som kanskje kan gi deg noen tips til hvordan du skal gå videre. 

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier