Ingen på BUP bryr seg om spiseforstyrrelsen lenger.

Jente, 15

Ble henvist til bup for spisevansker får over ett halvt år siden, og de sa jeg hadde spisevegring. Etterhvert bytta jeg behandler, fikk diagnosert deprisjon, muligens angst og sliter med selvmordstanker og grov selvskading som er alt de fokuserer på. Mat eller noe som helst lignende blir ikke nevnt lenger. Jeg spiser normalt, og når jeg prøver å avvise måltidet ender jeg opp med å spise senere alikavel. Men selv om jeg spiser normalt, er tankene værre enn noen gang HVER eneste gang jeg bare ser på noe spiselig. Ser meg konstant i speilet og på kroppen min, og ting er egentlig akuratt som det har hvert helt siden starten på bup, untatt hvordan jeg faktisk spiser. Jeg kaster opp noen ganger, og jeg plages med dette hver dag. Men alle har bare glemt det helt bort. Ser ikke ut eller gjør noe som er typisk spiseforstyrrelser, men jeg tenker fortsatt som en. Føler jeg ikke er syk nok lenger til å ha anoreksi. Gir meg masse motivasjon til å bli værre..

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er leit å lese at du strever med både mat, depresjon, angst og selvskading. Jeg er glad du får hjelp fra BUP.

Det er viktig at de på BUP får vite om det strevet du har med vanskelige tanker med mat og kropp. Noen ganger kan helsepersonell bli opptatt av det som kan virke verst her og nå, og da avvente med det tenker at ikke haster mest. Det er derfor viktig at du sier at du har mange vanskelige tanker om kropp og mat slik at du kan få den hjelpen du trenger.

Om du synes det er vanskelig å snakke om dette kan du vise det du har skrevet til ung.no. De på BUP vil helt sikkert hjelpe deg med det som er vanskelig for deg og da er det viktig at de får vite om de tanken og følelsene du beskriver her.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier

Besvart: 19.3.2021

Oppdatert: 19.3.2021