Jeg føler meg trist, har kjærlighetssorg, føler ikke jeg burde være lei meg

Hei, jente på 14 år!

Takk for at du ber om råd når du har det så tungt.

Jeg ser at du har tanker om hvordan du ikke "burde" har det. Det kan være slitsomt og vanskelig å kjenne at man er nedfor og lei seg og kanskje deprimert og samtidig tenke at man ikke har god nok grunn til å være det. Jeg vil si til deg at alle kan ha det vanskelig helt uavhengig av om de har hatt en god oppvekst eller ikke - det er lurt å gi seg selv rom til å få lov til å være lei seg. Dine følelser er like viktige som andre sine og det er greit å si at man ikke har det så bra alltid. 

Du forteller at du har kjærlighetssorg for første gang og det høres ut som du kobler denne tristheten du nå opplever til dette. Det er klart at det er veldig vondt å ha kjærlighetssorg og det kan være ekstra vanskelig første gangen ettersom man ikke har erfaring med det fra før - man har ikke "verktøy" til å vite at det går over og at det vil bli bedre. Det er vanlig å f.eks være redd for at det aldri skal ordne seg eller at man bare hadde en sjanse til å bli skikkelig glad i noen. 

Du har lyst til å gråte men får det ikke til. Det er ikke så lett med følelser og de vil i alle fall ikke "tvinges" fram. Det kan være lurt å fokusere på å ta vare på seg selv på andre måter. Da kan det f.eks være lurt å være sammen med personer som du er glad i og som er glad i deg (både venner og familie), trene/gå tur (spesielt lurt å få frisk luft!), passe på å få i deg mange nok og ofte nok måltider (helst fem stk. inkludert mellommåltider) og å få nok søvn (helst stå opp og legge seg til samme tid).

Det er også lurt å øve seg på å akseptere følelsene sine - altså la seg selv være lei seg heller enn å tenke at det "burde" man ikke. Det er slitsomt å holde på med mye "burd-ing" og det er lurt å øve seg på å møte seg selv som man ville møtt noen andre man er glad i når man er lei seg. F.eks ved å si til seg selv at "nå er du lei deg og det forstår jeg, det har ikke vært så lett i det siste". Så får tårene komme dersom de gjør det men de kan ikke tvinges fram.

Får du det vanskelig over tid så er det lurt å snakke med noen om det - et lurt første sted kan være foreldre dersom du får det til eller helsesykepleier på skolen. Det er spesielt lurt å snakke med noen dersom selvmordstankene vedvarer og dette er noe du blir plaget med. Det er viktig å få innspill fra andre når tankene bli så mørke. Husk at ingen tanker, følelser og situasjoner varer evig - du skal ikke ha det som du har det nå alltid og det er viktig at du holder ut. 

Jeg ønsker deg alt godt og håper du får det bedre snart. 

Med vennlig hilsen psykologen