Gledet meg til ferien men er bare lei meg

Hei du!

Så fint at du tar kontakt. Jeg tror nok mange vil kunne kjenne seg igjen i noe av det samme men på ulikt vis. Du forteller på en måte om noe litt sammensatt. Da viser jeg både til at du ønsker å ha en annen følelse enn den du har og at det blir mye fokus på riktig/feil følelse, men også at du kjenner på en form for eksistensiell angst med innslag av angst for å vokse opp. Kanskje er det noe med følelsen av «nostalgi» (en slags bittersøt følelse av at alt/mye var bedre/annerledes før).

Det kan ligge mye forventning og press i det å skulle kjenne/føle seg på den og den måten. Vi kan ikke «bestille» følelser og det som vi føler kan bli helt annerledes enn vi så for oss/håpte. Det høres ut som du legger press på deg selv for å kjenne deg på den og den (positive) måten og så blir du lei deg når det ikke skjer.

Jeg tenker at det er lurt om du forsøker å være mer raus/aksepterende for at du har det som du har det nå. Der blir nok bare tyngre av å være opptatt av at du ikke vil ha de følelsene du har - dette kan du som sagt ikke noe for.

Det er lurt om du forsøker å akseptere følelser og i tillegg fokusere mer utover på det som skjer rundt deg. Istedenfor å f.eks være på rommet for å gråte kan du gå ut av rommet for å ta en dusj, prate med familien, delta i en aktivitet med dem du er sammen med, se på noe gøy/spennende, ta en tur, høre på musikk eller gjøre annet du vanligvis liker. Kanskje vil følelsene følge etter også - det er verdt et forsøk i alle fall.

Jeg tenker også at det er viktig å minne seg på at følelser går i bølger. Det at du er lei deg nå betyr på ingen måte at du ikke vil bli glad igjen senere. Du vil bli glad igjen og følelser går opp og ned - enkelte perioder er dessverre litt tyngre enn andre og det er en del av livet vårt.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til videre.

Med vennlig hilsen psykologen