Ting går bra – hvorfor er jeg ikke glad?

Jente, 17

jeg vet ikke hva som er galdt med meg. Har hatt en tung start på året, vært mye syk, vært gjennom et brudd og mistes hunden min. Men nå er egentlig alt bra igjen. Jeg har de perfekte vennene, familien, gjør det bra på skolen og har en fin gutt som alle sier er perfekt for meg. Jeg har ingen ting å være lei meg over lenger, men jeg sliten med syke humørsvingninger. Jeg går fra å være glad til sur eller lei meg på noen minutter, uten at noe spesielt skjer. Fra og le til å gråte. Jeg er irritabel å vet ikke hvorfor. Føler ikke jeg er meg selv lenger.. å jeg savner følelsen av å være genuint glad. Jeg og typen min har det kjempe bra, men jeg klarer ikke bli forelska. Vil være med han å vet han er perfekt. Men noe med meg funker ikke. Vet ikke om jeg skal si det til noen eller om det kommer til å gå over av seg selv.

Svar

Hei,

Det høres ut som du har vært gjennom mye på kort tid, og selv om ting nå ser bra ut på utsiden, betyr ikke det at alt automatisk føles bra på innsiden. Noen ganger henger følelsene litt igjen etter vanskelige perioder - og det er helt normalt. Det kan ta litt tid før kroppen og hodet "lander" igjen, og det kan være andre ting som dukker opp i mellomtiden.

Humørsvingninger og følelsen av å ikke være seg selv er noe mange kan kjenne på i perioder, særlig i ungdomstiden når følelser ofte forsterkes og det skjer store endringer i livet. Det kan være forvirrende å ikke forstå hvor følelsene kommer fra, spesielt når man tenker at man egentlig "burde" ha det bra. Oftes henger slike følelser med tankene våre, og ikke nødvendigvis med noe spesielt som har skjedd. Det kan derfor være lurt å stoppe litt opp, og bli bevisst på hvilke tanker som går i hodet.

Når det gjelder typen din, så er det ikke uvanlig å kjenne på usikkerhet rundt egne følelser, spesielt når man selv har det vanskelig. Selv om han kanskje virker perfekt og dere har det fint sammen, betyr ikke det at du automatisk skal føle deg forelsket. Det kan være mange grunner til at du ikke føler det slik du kanskje forventer, og det viktigste er at du ikke presser deg til å føle noe du ikke kjenner på akkurat nå.

Jeg vil absolutt råde deg til å snakke med noen om dette - enten det går over av seg selv eller ikke. Det kan være godt å få hjelp til å sortere tanker og følelser sammen med noen. Kanskje du kan snakke med helsesykepleier på skolen, eller noen andre du er trygg på? Når man holder alt inne, kan det fort føles større og tyngre enn det det er.

Du er ikke alene, og det finnes hjelp om du ønsker det. Jeg har lagt ved noen artikler som kan være nyttige for deg å lese.

Ta vare på deg. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no

Besvart: 18.5.2025