Følelser jeg ikke klarer å forstå

Hei

Jeg skjønner veldig godt at du blir lei deg. Jeg tenker at dette kan dreie seg om at du føler at du blir avvist. Uansett hvor avklart forhold du har til at du ikke vil være sammen med han, så gjør det vondt å bli avvist. Han har betydd mye for deg, og da er det helt naturlig å bli lei seg over at bortprioritere deg.

Så kan det nok hende at du underkjenner overfor deg selv hvor mye han betyr for deg. Hvis han overhode ikke hadde betydd noe så hadde du ikke vært sammen med han. På ett eller annet vis så betyr han jo noe for deg. Når han da velger deg vekk så er det naturlig at det gjør vondt, og at man også kan kjenne på en kjærlighetssorg.

Du vil ikke ha han, men du klarer heller ikke å komme deg over han. Hvis du bestemmer deg for det, vil du komme fortere over han enn om du pleier og steller med de gode minnene. Følelsene vil blekne etterhvert. Tiden jobber med deg. Erkjenn at dette kan ta tid, men at det faktisk vil gå over. Prøv å unngå han så mye som mulig. Husk at du nå gir kjærlighetsorgen "næring" ved hele tiden å ha kontakt med han. Du må gi slipp på han før du klarer å komme deg videre i ditt liv.

Kutt han rett og slett ut. Du vil jo ikke være kjæreste med han, og ikke bruk mer tid på han.

Så kan det være lurt å erkjenne for deg selv at det å bli avvist av noen som du vil skal like deg godt gjør vondt. Og kanskje du også liker han bedre enn du vil erkjenne overfor deg selv?

Gjør ting som du liker og vær sammen med venner som bygger deg opp og gir deg positiv bekreftelse. Selv om du kanskje bare har lyst å være for deg selv, så tving deg til å være sammen med andre. Det kan få deg til å tenke på noe annet.

Det er viktig at du i denne fasen ikke begynner å isolere deg og dyrke sorgen eller tankene om at du ikke klarer å komme over han. Da kan nemlig prosessen ta lengre tid. Vær aktiv. Ikke vær så mye alene hjemme, da er det lett for at de tunge tankene kommer.

Jeg ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no