Jeg har det virkelig ikke bra, kommer det til å bli bedre?

Hei,

Så trist at du har det så vanskelig. Det høres ut som du har det forferdelig tungt, og at du kjenner du blir redd for å ha det som du har det nå, for alltid.

Ja det kan bli bedre, og nei du kommer ikke til å kjenne det som nå for alltid.

En ting med jobben min er at jeg får lov til å høre om hvordan veldig mange kjenner det innerst inne. Det er jeg veldig takknemlig for, og det gir meg også innblikk i at sånn du føler det akkurat nå, sånn er det mange som har følt seg og føler seg.

Det kan godt hende mange rundt deg har det bra, men det er ikke sånn at alle andre enn deg har det perfekt eller alltid har det like lett. Det kan jeg nesten garantere. Jeg kan forstå at det kjennes ut som livet er spesielt vanskelig for bare deg, men sannheten er nok at livet er vanskelig for de fleste, og så kjenner de på det til forskjellige tider i løpet av livet.

Du er ikke alene om å kjenne deg alene. Jeg vet ikke om det er en trøst for deg akkurat nå, men det er viktig å vite at når vi kjenner oss som mest syke, kanskje minst som alle de andre, så er det likevel sånn at det du skriver om her er veldig menneskelig.

Livet kan være utrolig tøft og tungt noen ganger. Det kan kjennes helt umulig ut, og vi blir da selvsagt redde for at det aldri skal gå over.

Da er det viktig å vite og huske på, at selv om du får en tanke om at det er håpløst, eller en følelse av at du ikke klarer dette, så er det bare tanker og følelser. De vet ikke mer om fremtiden enn deg eller noen av oss, og de er ikke helt sanne selv om det er noe du føler og tenker.

Tanker og følelser er bare tanker og følelser. De kommer og går, og du må ikke stole helt på det du tenker når du har det så vanskelig som du skriver om her.

Så tror jeg det er veldig viktig at du ikke går alene rundt og kjenner det på denne måten. Vi mennesker trenger hverandre, spesielt når livet blir strevsomt.

Da blir vi veldig dårlige på å huske på de gode tingene, og vi blir heller ikke så gode på å finne gode løsninger for å kunne få det bedre. Det trenger vi hjelp fra andre med.

I tillegg kan det hjelpe deg å bli litt mindre overveldet av de følelsene du kjenner, om du får forstått dem litt bedre og satt ord på dem.

Da kan du både få snakket ut om det som egentlig skjer så du selv skjønner mer av det, og du får også flyttet noe av aktiviteten i hjernen din fra bare følelsene til også tankene. Da kan de begynne å kjennes litt mer mulig ut å håndtere.

Sist, men ikke minst, så er det veldig viktig og fint med trøst og støtte når livet er hardt. Det fjerner ikke alt som er vanskelig å snakke om det, men det gir andre mulighet til å være der for deg midt i det tunge.

Det er veldig godt for oss mennesker å ha trygge mennesker rundt oss, når vi strever. Da orker vi mer, og kan klare komme oss gjennom de vanskelige periodene.

Jeg håper du har gode folk i familien rundt deg, og venner, du kan snakke med. I tillegg kan du snakke med helsesykepleier på skolen, eller en lærer. Du kan også ta dette opp med fastlegen din, eller noen på helsestasjon for ungdom. Det er også mulig å ringe eller chatte med hjelpetelefoner.

Det er ikke sant at ingen hadde brydd seg om du ble borte. Hvis du kjenner det sånn er det en større grunn til å snakke med noen om hvordan du har det. Om det er sånn at de rundt deg får deg til å føle at du ikke betyr noe, så er det noe galt med dem, ikke deg. Du er verdifull.

Jeg legger ved noen artikler og ressurser til deg, og heier på deg. Du kan klare deg gjennom disse tunge tidene med litt hjelp, og du kommer ikke til å ha det som dette for alltid. Livet endrer seg hele tiden, og du har så mye av det foran deg.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no