Spørsmål og svar

Jeg har det så vondt og vanskelig inni meg hele tiden

Jente, 17

Jeg har det så vondt og vanskelig inni meg hele tiden. Gråter hver eneste kveld fordi jeg har så vonde og vanskelige tanker og bekymringer. Har alltid blitt mobbet, har ikke hatt venner siden barneskolen, det går ikke bra på skolen, og føler jeg er den eneste i hele verden som har det vanskelig. Vil ikke snakke med noen om det, for ingen kommer til å forstå. Gråter ofte masse uten at jeg egentlig vet hvorfor. Er så ensom, har ingen venner, og isolerer meg på rommet mitt hver dag etter skolen. Har ikke hatt en eneste venn siden femte klasse på barneskolen. Er så redd for å ha det sånn for alltid, og er så sliten av å tenke på hvorfor ingen vil være med meg. Føler meg så verdiløs :( Det virker som alle andre enn meg har det så perfekt, og har masse venner, og aldri er ensom. Er det verdt å leve hvis man har det sånn? Er så redd for at ting aldri vil bli bra igjen..

Svar

Hei,

Det er vondt å lese at du har hatt det så vanskelig over tid, og at du føler deg alene og tenker at ingen vil kunne forstå deg. Du er ikke alene og du har din plass i denne verdenen!

Når vi bærer på mange vonde tanker og følelser alene, så vokser de og det kan kjennes både ensomt og håpløst ut. Det blir vanskelig å se for seg at livet kan se annerledes ut og en kan stille seg spørsmål til om livet er verdt å leve slik det er nå. Når man stiller seg slike spørsmål, er det oftest fordi man har et ønske om å få til en endring.

Jeg forstår at du tenker at du er den eneste som har det vanskelig, at det er ingen som kan forstå deg, og at alle rundt deg har det bra. Det vet vi ikke er tilfellet, selv om det kan føles sånn ut. I ungdomstiden skjer det mange ting, og både kroppen og hodet går igjennom store forandringer. Alle prøver å finne ut av hvem de er, og hvem de vil være. Det er mange som blir usikre på seg selv, og som kjenner på dårlig selvfølelse. Da er det lett å få mange negative tanker om seg selv som kan være vanskelig å snu på egenhånd.

Jeg tror det er viktig at du oppdager at du ikke er alene i å ha det sånn, og det gjør du ved å snakke med noen om hvordan du har det. Jeg vil derfor oppfordre deg til å ta den sjansen og begynne å dele med noen de vanskelige tankene og følelsene du bærer på. Det kan være med helsesykepleier på skolen, foreldrene dine, en god lærer, fastlegen din, eller noen andre du er trygg på. Du kan f.eks. ta kontakt med Helsestasjon for ungdom der du bor. Der kan du snakke med noen som har god kompetanse og erfaring i å snakke med ungdommer, og du vil fort kunne finne ut av at du ikke er alene.

Noen synes det er vanskelig å fortelle om hvordan man egentlig har det. Et tips er at du viser det du har skrevet til oss her i ung.no. Kanskje du finner det nyttig å skrive ned noen setninger om de tankene og følelsene som dukker opp. Sammen vil dere kunne finne ut av hva som kan være god hjelp for deg videre fremover. Du kan selvfølgelig forsøke å jobbe med tankemønsteret ditt på egenhånd ved å ta en titt på artikkelen Psykologisk førstehjelp. Men jeg håper du likevel vil snakke med noen som kan hjelpe deg og støtte deg på veien til å få det bedre.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no

Besvart: 14.10.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål