Jeg føler meg så alene

Jente, 15

Hei, jeg aner ikke hvordan jeg skal si det, å jeg aner ikke hvem jeg skal snakke med, men greia er at jeg føler meg så fryktelig ensom. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, men det er som en fryktelig følelse av at man ikke blir sett. Jeg har gode venner, så det er ikke noe problem, men jeg føler meg så alene her hjemme. Jeg har gjort det hele livet siden jeg er så rolig, snill og skoleflink, så jeg har lsm ikke vert et "prblem" eller noe som folk trenger å passe på. Men nå har jeg det skikkelig ille. Det er akuratt som at det har blitt får mye får meg nå. Jeg har aldri pleid å grine før, men nå griner jeg hver dag å jeg klarer ikke å slutte. Jeg får tung pust å må sette meg ner før tårene kommer og får mye stygge tanker som jeg ikke har snakke om til noen. Tror det kanskje er angst? Jeg vet det ikke er så mye får dere å gjøre, men jeg måtte bare fortelle det til noen❤️

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 15 år,

Så fint at du skriver at du skriver til oss om hvordan du har det. Jeg forstår du føler deg mye alene, selv om du har gode venner. Du er ikke alene om å ha det sånn, og jeg er glad for at du deler det med oss.

Vi mennesker har et helt grunnleggende behov for å være en del av et fellesskap, og selv om ensomhet er en naturlig følelse er den vond å kjenne på. Alle føler på ensomhet fra tid til annen, og ofte får det oss til å søke mer sosial kontakt for at vi får dekket behovet vårt.

Du skriver at du ikke vet hvem du skal snakke med og at du har det skikkelig ille. Kanskje du ikke har følt på samme behov tidligere om å dele vanskelige ting med noen, eller kanskje du ikke har følt deg så overveldet som nå. Uansett er det ikke rart at man ikke helt vet hvem man skal henvende seg til. Har du snakket med vennene eller foreldrene dine om hvordan du har det?

Når man bærer på stygge eller vanskelige tanker alene så vokser de seg større og kan oppleves enda vanskeligere. Det er derfor lurt å dele slike tanker med noen. Det er ikke noe godt å bære rundt på det alene som om det var en stor hemmelighet. Snakker du med noen om det, vil du kanskje se at andre kanskje også har hatt slike tanker og du vil kunne få andres perspektiver.

Jeg vil råde deg til å ta kontakt med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor. De har god erfaring i å snakke med ungdommer, og vil sammen med deg finne ut av hvordan du kan jobbe med det. Husk at i ungdomstiden er det mye som skjer, og at kroppen og hodet er under utvikling. Det er ikke så rart om du opplever at følelsene dine svinger mer enn de gjorde før. Jeg kan ikke svare deg på om det er angst, men det høres ut som at du føler deg litt engstelig eller urolig.

Når den tungpusten kommer, prøv å finne ut av hva du tenker på i det øyeblikket. Vi vet at tankene og følelsene våre henger sammen, men det er ikke alltid så lett å fange opp dette. Hjelpehånda er et godt hjelpemiddel for å jobbe med dette, så se gjerne artikkelen om psykologisk førstehjelp som du finner under svaret her.

Håper svaret er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler som kan være nyttige for deg å lese.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no

Besvart: 24.10.2024