Jeg er veldig ensom selv om jeg virker som en sosial person...

Jente, 14

jeg er veldig ensom. Jeg virker som en sosial person med mange venner på skolen, men ingen liker meg. Vennegjengen delte seg i to etter barneskolen og jeg sitter igjen alene. Jeg kan ikke huske sist gang jeg har blitt invitert til noe, og hvis jeg prøver å invitere noen til meg eller invitere meg selv så «passer det ikke». Vi hadde også en spørreundersøkelse i gruppa hvor jeg ble stemt fram til den styggeste og mest irriterende, det svei. Jeg kan være borte fra skolen i en hel uke, og ingen spør hvor jeg er. Hjemme er det vanskelig. Faren min forlot mamma på grunn av meg, og hun minner meg ofte på det. Jeg har mistet motivasjon for mye og det eneste jeg finner glede og ro i er når jeg er med katten min eller spiller piano. Jeg føler meg ubrukelig, og som en byrde for alle rundt meg. Jeg gråter meg ofte til søvn. Jeg har ikke alltid lyst til å leve, men jeg kommer ikke til å ta selvmord. Jeg har vurdert det, men jeg kunne aldri gjort det mot mamma. (Ikke akutt)

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Takk for at du skriver til oss og forteller hvordan du har det. Jeg forstår at du bærer på mye inni deg som du føler deg helt alene om. Jeg forstår at du ikke har det så bra.

Det å føle seg ensom selv om man er med mennesker er vondt. Det virker som du tenker at det er noe med deg. Det er det ikke!

Det virker som du føler det slik både med venner men også i familien din siden du får høre at det er din skyld at faren din forlot moren din. Slike ting skal ikke voksne si til barn og det er aldri et barn sin skyld for at foreldrene går fra hverandre. Da er det utfordringer de har mellom hverandre som de ikke finner ut av. Det er ikke din skyld!

Jeg syns også at det du beskriver som skjer i venneflokken din høres ut som mobbing eller eksludering.

Har du en eller to venner som du kan prate litt mer med og som du kan være sammen med?

Det å ha en eller to kan gjøre at man føler seg mindre ensom og alene.

Jeg syns også det er veldig fint at du har så stor glede av katten din og piano. Det kan være en trøst når ting ikke er helt bra ellers.

Når vi går med alle tankene helt for oss selv så vokser de og det blir vanskelig og tenke klart eller tenke annerledes. Tankene gir oss ikke alltid riktig informasjon eller det som er sant. Selv om du føler du er en byrde så er du ikke det og jeg er glad for at du ikke vil dø men leve.

Vi tenker at selvmordstanker ofte betyr at det som er vondt og vanskelig skal forsvinne mer enn at man faktisk vil dø. Kan det være slik for deg tror du?

Hvordan ville det være for deg å si til moren din at du blir lei deg når hun sier til seg at det er din skyld at faren din forlot henne? Det kan gjøre at hun blir mer bevisst på at det hun sier gjør deg trist.

Jeg vil også oppfordre deg til å snakke med noen om det du sier til oss. Det kan være f eks helsesykepleier på skolen eller en lærer. Der kan du fortelle det som skjer i gjengen din og hva de sier til deg.

Nå er det jo sommerferie så jeg legger ved noen artikler til deg som jeg anbefaler deg å lese. Der står det om steder du kan ringe eller skrive om det som er vanskelig. Det hjelper å prate om det som er vanskelig.

Håper du får det bedre snart!

Du er god som gull!

God klem til deg.

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 28.6.2021