Føler meg som en byrde/skyld når andre reagerer på følelsene mine
Jente, 18
Hei :) I ganske lang tid har jeg alltid hatt en underliggende følelse av at jeg er en byrde for de rundt meg. Jeg har alltid kjent på skyldfølelse når folk reagerer på følelsene mine. Selv ganger hvor jeg har hatt lyst til at folk skal føle seg skyldige fordi de såret følelsene mine, har jeg motstridende følelser ettersom jeg samtidig ikke vil at folk skal bli negativt emosjonelt påvirket pga meg. Ofte finner jeg meg i å ønske at folk bare ikke skulle bry seg om meg, og la meg gå gjennom hva nå enn jeg går gjennom. Et tydelig eksempel er når jeg tenker tilbake på da jeg selvskadet. Den verste delen av den perioden var når mora mi (og eventuelt resten av familien min) fant ut og naturligvis ble triste, ikke selve faktumet at jeg selvskadet eller det som førte til det. Mange ganger har jeg unngått å spørre om hjelp siden jeg ikke vil plage andre med mine problemer/være en byrde. Jeg vet det er normalt å føle på dette til en viss grad, men jeg bekymrer meg for at jeg bikker den mengden.
Svar
Hei du
Det er fint at du tar kontakt når du har noe du tenker mye på.
Det kan godt hende at du kjenner mer på dette enn de fleste andre ja - spesielt tenker jeg det siden du har tenkt over det over tid og kjenner selv at det kanskje har “bikket”. Samtidig så er det nok også ganske normalt for mange å streve med følelsen av å føle seg som en byrde, så det er nok gjenkjennelig for mange selv om det er ingen som har det akkurat som deg.
Det kan være flere grunner til at dette med følelser og “oppmerksomhet” for disse følelsene blir vanskelig. Noen mennesker liker mindre å snakke om/vise følelser enn andre mens noen ikke har vansker med å både vise følelser og få respons på dem.
Kanskje er det slik at dette med følelser alltid har vært litt vanskelig der du vokste opp - kanskje ble det ikke snakket så mye om følelser eller omvendt - at dersom noen viste følelser (tristhet, sinne, redsel - for eksempel) så kunne de andre reagere veldig sterkt og det kunne bli litt “dramatisk” eller vanskelig å åpne seg om følelser. Du kan jo tenke litt tilbake i historikken din og forsøke å huske om det har vært noen mønster i familien som nå også lever i deg i hverdagen din.
Jeg vet heller ikke noe om de andre i familien din sin situasjon. Kanskje kan du kjenne på at du tar ansvar for dem og at de kanskje har det vanskelig eller “nok med seg selv” eller annet som gjør at det blir litt vanskelig for deg å ta plass med dine følelser eller få hjelp når du har det vanskelig. Slike ting går også an å være litt nysgjerrig på.
Mange personer vil kjenne seg igjen i at de har lav/dårlig selvfølelse. Dette omhandler at følelsen/relasjonen man har for/med seg selv er vanskelig - det kan være vanskelig å tenke at man fortjener like mye som andre eller kan ta plass på lik linje som andre. Da kan det du beskriver også føles vanskelig ettersom skyld, skam og følelsen av å være til bry kan dukke opp ganske ofte. Kanskje dette også er noe du kjenner deg igjen i?
Det høres ut som at du kan ha hatt det ganske vanskelig en lengre periode siden du tidligere holdt på med selvskading. Det å øve seg på å finne andre metoder å regulere følelser på vil da være lurt. En metode blir å sette ord på følelsene sine og øve seg på å ta imot omsorg, hjelp og støtte når man har det vanskelig. Så kanskje dette er noe som er lurt å øve seg litt på selv om det per nå føles vanskelig.
Ønsker deg alt godt og masse lykke til.
Med vennlig hilsen psykologen
Besvart: 18.5.2026
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål