Er veldig sliten av alt, vil dø, men tenker på mamma når hun mister meg.

Kjære deg,

Dette forstår jeg er vanskelig. Så bra at du skriver til oss om det som er vanskelig for deg.

Tanker om selvmord er ofte et uttrykk for at tanker og følelser blir for smertefulle. Mange ønsker å få det bedre, men vet bare ikke hvordan. Det er ofte vanskelig å komme ut av smerten helt på egen hånd.

Med litt hjelp og støtte er det lettere å komme igjennom det som er vanskelig. Ved å dele det som er på innsiden, tanker og følelser, blir du litt klokere, får sortert og forstår deg selv bedre. Det kan hjelpe enormt!

Du er redd for avsluttninger og det å måtte si hadet til mennesker du kanskje har knyttet deg litt til. Det er forståelig.

For mange er overganger vanskelig, når ting endrer seg og man skal over på noe nytt og annerledes.

Vi mennesker er veldig gode på å bekymre oss! Heldigvis er det slik, at ca 90% av det vi bekymrer oss for, det inntreffer aldri. I tillegg så går slike "overganger" myyyye bedre enn vi frykter. Husk dette når du er i bekymringsmodus!

Du bekymrer deg mye over ting som kanskje aldri skjer. Bekymring er like nyttig som å sitte i gyngestol, du har noe å gjøre, men du kommer ingen vei! Ta heller noen sjanser i livet ditt, våg å leve og oppleve, vær tilstede.

Når du beskriver så vanskelige tanker og følelser som du skriver om i innlegget ditt, så tenker jeg at du kanskje ikke bør avslutte behandlingen på DPS enda. Men ta det heller opp med behandleren din, at du opplevde deg presset og det som er vanskelig for deg. Da kan kanskje relasjonen bli litt mer åpen og ærlig - noe som igjen vil hjelpe i behandlingen.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no