Nylig blitt slått opp med. Det gjør vondt og er redd venner forlater meg

Kjære deg!

Det å gå gjennom et brudd er veldig tungt og vanskelig. Vi mennesker er "programmerte" slik at avvisning skal gjøre veldig vondt. Det har alltid vært lurt å være en del av flokken heller enn å stå alene og derfor gjør det vondt med avvisning. Dette skal motivere oss til å holde oss med flokken.

Samtidig så er det sånn at i kjærlighet så vil det også melde seg andre vanskelige tanker når man blir avvist/slått opp med - slike tanker kan for eksempel være "blir jeg aldri lykkelig igjen" og "kommer jeg til å finne noen jeg er like glad i" eller "tenk om jeg blir alene" og lignende. Slike tanker er helt normale etter et brudd og det er som sagt vanlig at man kjenner at dette er tungt på mange måter. Det gjør ekstra vondt når man elsker den som (ikke lenger) elsker tilbake.

Med andre ord tenker jeg at reaksjonene dine er vanlige og menneskelige. Du forteller også om tidligere vansker med OCD. Det er ikke uvanlig at sårbarheter vi har dukker opp igjen når vi er i vanskelige perioder. Det høres ut som at tankene dine prøver å "lure deg med på" skremmende tankegods om at vennene dine ikke vil være med deg lenger og så videre. Dette er nok et resultat av alt det vanskelige du står i nå heller enn en realitet. Det som kan være lurt er å øve deg på å behandle disse tankene litt på samme måte som du sikkert gjorde da du var i OCD-behandling: Altså la tankene komme og ikke gjøre noe for å dempe ubehaget de bringer med seg.

Det er også viktig å huske på at tanker bare er tanker og ikke trenger å ha noe med virkeligheten å gjøre - altså det at du har tenkt at vennene dine forlater deg betyr ikke at de har tenkt til/ønsker det. Så vil jeg råde deg til å øve deg på å ikke be om beroligelser og bekreftelse på at de ikke skal forlate deg - dette vil nok bli slitsomt for dem i lengden og så vil det gjerne opprettholde (tvangs)tankene. Øv deg på å stå i ubehaget tankene bringer med seg.

Det er også ekstra viktig å ta vare på seg selv så godt man kan i vanskelige perioder. Pass på at rutinene dine er i orden. Det er lurt å få i seg nok mat og ofte nok måltider. Det er også lurt å passe på at man får nok søvn. Det er ikke lurt å ruse seg for dette vil bare forsterke vanskelige følelser på sikt (selv om mange kan oppleve at det "demper" på kort sikt). Det er også lurt å få frisk luft hver dag og å være sammen med folk som man stoler på og er glad i.

Så kommer jeg til det kanskje kjedeligste rådet/påminnelsen men jeg må likevel ta det med ettersom det er sant: Det kommer til å gå over og tiden hjelper deg med dette. Det føles ikke slik når det er ferskt men det er likevel sant. Hold ut!

Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen