Hvordan kunne si noe morsomt igjen rundt venner, redd for å bli avvist?

Jente, 17

jeg føler meg ikke som meg selv ellermorsom lengre. Jeg har alltid vært sosial, populær og morsom i en stund nå føler jeg at jeg har mistet det litt og vet ikke hva jeg skal gjøre. I vinter hadde jeg litt "angst", som gikk over, og bup avtalte ADHD utredning fordi vi tror det utspiller seg som angst. Slipper ikke til før om to uker. føler det har skjedd mye endringer i 3 vgs og at jeg ikke lenge finner helt min plass. Jeg er med i mange gjenger og føler meg ofte litt alene da fordi jeg liksom ikke har noen som er "mine". Og de som jeg liker best føler jeg at jeg ikke kommer helt inn hos pga jeg er "låst" til en annen russegruppe. Jeg synest det er vanskelig å ta intasjativ pga redd for avisning. Når jeg har samtaler med folk for tiden sliter jeg sikkelig med å komme på (morsome) ting å si, som før ikke var problem. Hvordan få det tilbake? og redd for å ikke komme inn i revyen for da mister jeg det sosiale med folk jeg digger. Jeg overtenker veldig mye hva andre tenker og hva jeg sier

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss!

Det er helt forståelig at du føler det sånn, og det er en utrolig slitsom situasjon å stå i. Når du først begynner å overtenke om du er morsom nok, forsvinner den naturlige spontaniteten. Da blir humor plutselig en prestasjon i stedet for noe gøy.

Det at du føler på dette nå, betyr ikke at du har mistet humoren din for alltid. Det betyr bare at frykten for avvisning blokkerer for den du egentlig er.

Det høres ut som at du har kommet inn i et spor der du kjenner såpass mye på angsten for å bli avvist/mislikt at du heller velger å isolere deg. Dette kan vi gjerne kalle å ha på "forsvar"/psykologisk forsvar. Forsvaret er der for å "hjelpe deg" til å unngå at det du er mest redd for (avvisning) ikke skal skje - men i realiteten ødelegger forsvaret for deg fordi du egentlig ønsker å være nær andre slik som før og det får du ikke til når forsvaret er på.

Det er nok lurt å øve seg på å komme nærmere folk igjen. Jeg vet ikke hvordan det er for deg å åpne seg litt eller mye om hvordan du har det til de du er nær. Husk at ofte tror vi mennesker at vi er alene om å ha det som vi har det men i realiteten så vil nok absolutt noen av dine venner og bekjente kjenne seg igjen i litt eller mye av det du beskriver - kanskje akkurat nå eller i alle fall i løpet av livet. Ved å åpne seg litt og si noe sånt som at "jeg ville bare si at jeg har hatt det litt tungt i det siste men har savnet å være med deg" så skaper man ikke mer distanse mellom seg selv og venner men heller gir beskjed om at man ønsker å være nærme igjen. Dette gir også muligheter for de andre/den andre å forstå deg bedre og å stille oppfølgingsspørsmål eller eventuelt fortelle litt om seg selv også (som sagt er du kanskje ikke alene om å ha kjent på noe av det samme).

Det er nok ikke så lett (eller viktig) å finne ut hvorfor det ble slik. Det er viktig å minne seg på at frykt for at andre ikke skal like oss og dermed frykt for avvisning er noe som vi mennesker har med oss som en fellesmenneskelig frykt - dette kommer fra evolusjon der det har vært farlig/uhensiktsmessig å bli utstøtt av flokken og viktig å stå sammen for å overleve. Så det at det blir vanskelig er naturlig - men veldig vondt likevel.

Det høres også ut som du trenger å øve deg på å la deg selv være i fred i sosiale settinger og å ha fokuset ditt utover. Dette kan vi kalle "fokus ut og aksept inn". Dette betyr at det er lurt og viktig å flytte fokuset sitt på det som skjer rundt deg - på hvem som er i rommet, hva de sier, hva de spør om, hvilken musikk som blir spilt, hvordan maten smaker o.l. og samtidig akseptere at det som skjer inni deg (mulig nervøsitet og flere symptomer på det) er der og at det kommer nå pga du har en vanskelig periode. Ikke forsøk å fjerne ubehaget og å ta bort nervøsiteten for dette vil som regel bare føre til mer nervøsitet/angst pga økt fokus på det som skjer inni deg.

Husk også på noe vi kaller for "spotlight-effekten" - dette handler om at vi mennesker har en tendens til å overvurdere hvor mye vi selv er i fokus og hvor mye andre legger merke til av våre "feil"/utsagn/handlinger osv. Husk at alle andre er i sentrum av sitt eget univers og er mest opptatt av hva de selv sier og gjør og ikke hva du sier og gjør. Dette kan være litt nyttig å minne seg på - spesielt i perioder der vi strever sosialt. Fint at du snart har time hos Bup. Her kan du ta opp det som opptar tanker og følelser, og det å overtenke ting.

Legger ved flere artikler som du kan ta en nærmere titt på.

Ønsker deg lykke til g ta godt vare på deg selv for den fine personen du er:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no

Besvart: 30.8.2026