Kan dette minne om sosial angst?

Hei du!

Så fint at du tar kontakt når du har spørsmål. Sikkert mange som kjenner seg igjen i noe lignende som dette.

Det er klart at dette har fellestrekk med det vi gjerne kaller sosial angst. Men "sosial angst" bruker vi gjerne om det å ha diagnosen sosial fobi. Det skal en del til for å ha denne diagnosen - altså at det skal være en del symptomer og gå utover hverdagen i noenlunde stor grad. Uansett kan vi kalle det sosialt ubehag/sosial nervøsitet og det vil man kunne forholde seg til på samme måte som sosial fobi/sosial angst med god effekt.

Jeg legger merke til spesielt to ting og skal gi deg råd angående begge. Det første jeg legger merke til er at du skriver at du forsøker å unngå en del situasjoner som inneholder det du engster deg for. Det andre jeg legger merke til er at du er veldig bevisst på deg selv når du er i de ukomfortable sosiale settingene - og dette vil forsterke nervøsiteten/angsten.

Det første man bør gjøre når man skal få det bedre fra slik uro/angst/nervøsitet er å eksponere seg for det man er redd for uten å bruke sikkerhetsstrategier. Med andre ord er det lurt at du oppsøker situasjoner der du enten er sammen med få personer du ikke er trygg på eller at du eventuelt risikerer å havne i en slik situasjon. Det å ha intensjon om at det kan skje er ofte like viktig som å gjøre det på ekte - altså at du ikke lar det at det kan skje stoppe deg fra å være med på ting.

Det andre som er viktig å øve seg på er det fokuset du har på deg selv når du er i slike settinger som du synes er ubehagelig. Det høres ut som du har stor grad av det vi kaller selvfokusert oppmerksomhet - altså at du i stor grad gransker og følger med på deg selv, din atferd, hva du sier og gjør og også prøver å tolke hva de andre tenker om det. Dette krever masse energi og det vil bare gi mer nervøsitet/angst og det vil også føre til mer symptomer nettopp fordi du har mye fokus på det du ikke liker ved situasjonen (og deg selv i situasjonen) og så øker angsten på av den grunn.

Jeg legger merke til at du har høy grad av selvfokusert oppmerksomhet fordi du forteller at du tenker over at stemmen din endrer seg, at du føler at du ser ensom/alene ut og at du sliter med å være i den "kleine" stillheten. Det som blir lurt å øve seg på da er å altså ikke unngå situasjoner (for det første) og så øve deg på å ha aksept inn og fokus ut.

Aksept inn og fokus ut betyr at du må gå inn i situasjonene med en aksept for at du kommer til å bli nervøs og akseptere at du gruer deg. Ikke prøv å fiks på noe med stemmen din eller gjem deg unna med å f.eks ikke si noe (for å unngå at andre hører den nervøse stemmen). Dette vil være å bruke sikkerhetsstrategi og dette vil bare føre til opprettholdelse av problemet. Så er det lurt å flytte fokuset sitt utover (og dermed vekk fra egen stemme, egne bevegelser, egne ord ++). Følg med på hva andre sier, hva de gjør, hva skjer i rommet, hvordan er temperaturen, hva har de andre på seg, hva er stemningen og så videre. Heng deg på de andre og la deg selv være i fred.

Jeg ønsker deg masse lykke til og håper du får brukt tipsene!

Med vennlig hilsen psykologen