Spørsmål og svar

Strever med sosial angst og lurer på om jeg bør starte på folkehøyskole?

Annet, 18

Jeg har ganske ille sosial angst, jeg blir ferdig med vg3 i år og har kommet ganske langt med angsten. Men jeg kan få angst/panikk anfall av ting som bare det å prate litt høyt i en gruppe oppgave hvor det er en eller flere som ikke er en av de tre jeg er trygg på, jeg får fysiske reaksjoner som hjertebank av å si noe høyt i klassen og er generelt veldig ukomfortabel i de fleste sosiale sammenhenger. Jeg må ta opp fag men vet at jeg også burde prøve å utfordre meg sånn at jeg kan prøve å bli bedre sosialt. Jeg vurderer en folkehøyskole hvor jeg kan ta opp fag som linje. Men er det egentlig en mulighet når folkehøyskole er ment for å være veldig sosialt. Merker at det føles håpløst å skal prøve på noe så utfordrende om ikke lang tid. Hvis noen har erfaring enten som har opplevd lignende selv eller kjent noen er råd satt stort pris på. :)

Svar

Hei,

Så flott å høre at du har fullført vgs. og at du opplever at du er et godt stykke på vei med angsten din. Det er veldig bra jobba.

Det å være engstelig i sosiale situasjoner er krevende og tapper mye for energi og krefter. Du ønsker å utfordre deg selv, samtidig som du er redd for at det skal bli for tøft.

Det er vanskelig for meg å si hva som er best for akkurat deg å gjøre i denne situasjonen, men jeg kan komme med noen generelle råd om hvordan håndtere den sosiale angsten din bedre og hva som kan være fint å øve på for å få bedre kontroll over angsten som melder seg i prestasjonssituasjoner. Jeg vil også si at det å utfordre seg selv og utsette seg for ubehaget er avgjørende for å overkomme angsten. Jeg vil derfor tenke at det å skulle gjøre dette kan være veldig bra for deg, samtidig som det bør planlegges. At folkehøyskolen er informert og at dere i forkant har laget en plan kan gjøre at dette vil føles mer overkommelig for deg.

For å få det bedre av sosial angst kan det være lurt å øve på tre ting:

1) Gjøre det du vanligvis unngår

2) Gjøre det uten sikkerhetsatferd

3) Øve seg på det vi kaller "aksept inn, fokus ut".

For beskrive litt nærmere så handler det altså om å gjøre aktiviteter som man gruer seg for selv om det innebærer sosial kontakt. Dersom man unngår mye så bli engstelsen og nervøsiteten opprettholdt og gjerne forsterket.

Det som vi kaller "sikkerhetsatferd" er alt man gjør for å prøve å dempe engstelsen, altså ulike "triks" man gjør for å prøve å dempe angst samtidig som man gjennomfører noe sosialt. Det kan være f.eks det å ikke si noe i en sosial sammenheng, alltid sette seg nærmest døren sånn at man kan "flykte", ha på høyhalset genser for å ikke vise at man rødmer på halsen, ikke møte blikket til andre, kun handle på butikk rett før det stenger fordi det er færre folk der da osv. Altså alt man gjør for å prøve å komme seg gjennom det sosiale gjennom å prøve å passe på at man ikke skal få angst eller bli sett. Ved å holde på sånn signaliserer man til hjernen at den sosiale angsten er viktig å ta på alvor og da vil hjernen bli med på dette og sende ut mer angst. Så ved å ta vekk sikkerhetsstrategier øver man seg på å sende nytt signal til hjernen: "Det er ikke farlig å være sosial".

Det som kalles "aksept inn, fokus ut" handler om å akseptere at man blir engstelig i sosiale situasjoner og ikke prøve å ta vekk symptomer som kommer som følge av dette. Aksepter at hjertet slår fortere, man rødmer, man blir svett i hendene, man kan skjelve på stemmen o.l. Så øver man seg på å bare la det være der uten å prøve å presse det bort. Samtidig kan man øve seg på å ha fokuset sitt utover på det som skjer rundt seg (heller enn inni seg). Dette innebærer å øve seg på å følge med på hva som skjer i rommet, hva sier de andre, hva er de opptatt av, hvordan ser rommet ut, hva er temaet læreren snakker om, hvilke lyder er det her osv.

Du kan se på dette selvhjelpsprogrammet for å lære mer om nervøsitet og engstelse i sosiale situasjoner og hvordan man jobber med det.

En stor del av sosial angst er for mange at de er veldig redd for hvordan de vil fremstå under presentasjoner. Som en konsekvens av dette gruer de seg mye, ofte lang tid i forveien. De bruker mye tid og energi på å grue seg, noe som tilslutt kan medføre at de ikke fremfører i det hele tatt. Det å unngå presentasjoner vil kun være med på å opprettholde angsten da man aldri vil få erfaringer med at det går bra og det verste man frykter faktisk ikke skjer.

En av de største fellene vi går i når vi kjenner på prestasjonsangst er at vi begynner å lytte til de negative tankene som sier “dette går ikke bra”, og at vi prøver å ta vekk fryktfølelsen. Dessverre fungerer hjernen vår slik at jo mer vi prøver å bli kvitt frykt og nervøsitet jo sterkere blir redselen, og jo mer vi lytter til og diskuterer med de negative tankene jo mer fremtredende blir de.

Å håndtere prestasjonsangst er en treningssak som innebærer at du må øve mye.

Her er noen tips som du kan trene på:

1. Aksepter at du er nervøs! Tenk at alle blir nervøse og at nervøsitet faktisk kan være hjelpsomt.

2. Husk at alle kjenner på negative tanker når de er nervøse. Se på de som en telefon som ringer og ringer, som du aktivt velger å overse. Til slutt vil de i andre enden legge på.

3. Rett fokus på oppgaven og utover i det som skjer rundt deg i rommet og ikke innover mot deg selv. Forsøk å ikke fokuser på fysiske symptomer som hjertebank, klamme hender og rødming.

4. Prøv å spør deg selv: hva er det verste som kan skje? Er det virkelig så ille om noen la merke til at du var nervøs? Eller ville andre kanskje kjent på en lettelse over at vi er fler? Det er mest sannsynlig mange flere i klassen din som kjenner på mye av det samme og som vil synes det er godt å se at det gjelder fler.

5. Ikke unngå presentasjoner. Det å utsette seg for nervøsitet gjør at du tåler den bedre og bedre for hver gang.

7. Det viktigste: Ikke fokuser på om resultatet blir perfekt! Hver gang du gjennomfører noe og det ikke blir som du har tenkt, kan du heller fokusere på at trener du opp din mentale robusthet og styrke. For å bli skikkelig god må man tåle å feile mange ganger slik at man kan lære av det og med dette utvikle seg til å bli enda bedre.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 6.2.2026

Oppdatert: 7.2.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål