Lurer på om jeg kan ha sosial angst?

Hei,

Så vondt å høre at du har det så vanskelig.

Det stemmer at noen av oss som jobber her er psykologer, men vi kan allikevel ikke stille diagnoser over nett. For å kunne stille diagnoser krever en grundig utredning som innebærer å bli ordentlig kjent med deg og de rundt deg.

Sosial angst handler om at man over tid plages av sterk redsel i situasjoner der man møter andre mennesker. Mange blir redde for å si noe feil eller dumme seg ut foran kjente og ukjente, og redselen er ofte knyttet til at andre kan tenke noe negativt om dem.

Det er imidlertid mange ungdom som kjenner seg noe igjen i en slik beskrivelse, men det er først når dette ubehaget blir så sterkt at det blir et hinder i hverdagen at det kategoriseres som sosial angst. Det høres imidlertid ut som at dette begynner å påvirke hverdagen din i stor grad.

Sosial angst kan være utrolig krevende og tappe mye for energi og krefter. Det kan skape tunge og vanskelige hverdager.

For å få det bedre kan det være lurt å øve på tre ting

1) Gjøre det du vanligvis unngår

2) Gjøre det uten sikkerhetsatferd

3) Øve seg på det vi kaller "aksept inn, fokus ut".

For beskrive litt nærmere så handler det altså om å gjøre aktiviteter som man gruer seg for selv om det innebærer sosial kontakt. Dersom man unngår mye så bli den sosiale angsten opprettholdt og gjerne forsterket.

Det som vi kaller "sikkerhetsatferd" er alt man gjør for å prøve å dempe den sosiale angsten - altså ulike "triks" man gjør for å prøve å dempe angst samtidig som man gjennomfører noe sosialt. Det kan være f.eks det å ikke si noe i en sosial sammenheng, alltid sette seg nærmest døren sånn at man kan "flykte", ha på høyhalset genser for å ikke vise at man rødmer på halsen, ikke møte blikket til andre, kun handle på butikk rett før det stenger fordi det er færre folk der da osv. Altså alt man gjør for å prøve å komme seg gjennom det sosiale gjennom å prøve å passe på at man ikke skal få angst eller bli sett. Ved å holde på sånn signaliserer man til hjernen at den sosiale angsten er viktig å ta på alvor og da vil hjernen bli med på dette og sende ut mer angst. Så ved å ta vekk sikkerhetsstrategier øver man seg på å sende nytt signal til hjernen: "Det er ikke farlig å være sosial".

Det som kalles "aksept inn, fokus ut" handler om å akseptere at man blir engstelig i sosiale situasjoner og ikke prøve å ta vekk symptomer som kommer som følge av dette. Aksepter at hjertet slår fortere, man rødmer, man blir svett i hendene, man kan skjelve på stemmen o.l. Så øver man seg på å bare la det være der uten å prøve å presse det bort. Samtidig kan man øve seg på å ha fokuset sitt utover på det som skjer rundt seg (heller enn inni seg). Dette innebærer å øve seg på å følge med på hva som skjer i rommet, hva sier de andre, hva er de opptatt av, hvordan ser rommet ut, hva er temaet læreren snakker om, hvilke lyder er det her osv.

Sterkt ubehag knyttet til presentasjoner er en komponent i sosial angst.

Når man er redd for hvordan man vil fremstå på presentasjoner, så blir det ofte slik at man gruer seg svært mye, ofte lang tid i forveien. Man bruker masse tid og energi på å grue seg, noe som tilslutt kan medføre at man ikke fremfører i det hele tatt. Det å unngå presentasjoner vil kun være med på å opprettholde angsten da man aldri vil få erfaringer med at det går bra og det verste man frykter faktisk ikke skjer.

En av de største fellene vi går i når vi kjenner på prestasjonsangst er at vi begynner å lytte til de negative tankene som sier “dette går ikke bra”, og at vi prøver å ta vekk fryktfølelsen. Dessverre fungerer hjernen vår slik at jo mer vi prøver å bli kvitt frykt og nervøsitet jo sterkere blir redselen, og jo mer vi lytter til og diskuterer med de negative tankene jo mer fremtredende blir de.

Å håndtere prestasjonsangst er en treningssak som innebærer at du må øve mye. Her er noen tips som du kan trene på:

1. Aksepter at du er nervøs! Tenk at alle blir nervøse og at nervøsitet faktisk kan være hjelpsomt.

2. Husk at alle kjenner på negative tanker når de er nervøse. Se på de som en telefon som ringer og ringer, som du aktivt velger å overse. Til slutt vil de i andre enden legge på.

3. Rett fokus på oppgaven og utover i det som skjer rundt deg i rommet og ikke innover mot deg selv. Forsøk å ikke fokuser på fysiske symptomer som hjertebank, klamme hender og rødming.

4. Prøv å spør deg selv: hva er det verste som kan skje? Er det virkelig så ille om noen la merke til at du var nervøs? Eller ville andre kanskje kjent på en lettelse over at vi er fler? Det er mest sannsynlig mange flere i klassen din som kjenner på mye av det samme og som vil synes det er godt å se at det gjelder fler.

5. Ikke unngå presentasjoner. Det å utsette seg for nervøsitet gjør at du tåler den bedre og bedre for hver gang.

7. Det viktigste: Ikke fokuser på om resultatet blir perfekt! Hver gang du gjennomfører noe og det ikke blir som du har tenkt, kan du heller fokusere på at trener du opp din mentale robusthet og styrke. For å bli skikkelig god må man tåle å feile mange ganger slik at man kan lære av det og med dette utvikle seg til å bli enda bedre.

Jeg vil også anbefale deg å ta kontakt med Helsestasjon for ungdom. Her jobber det mange flinke fagfolk som kan hjelpe deg videre med dette. Under finner du en funksjon som gjør at du enkelt kan finne din nærmeste helsestasjon.

Du kan se på dette selvhjelpsprogrammet for å lære mer om sosial angst og hvordan man jobber med det.

Jeg håper dette er hjelpsomt for deg og at du får det bedre snart.

Med vennlig hilsen psykolog