Mobbingen har gjort at jeg ikke vil leve, men jeg vil heller ikke dø

Hei,

Jeg forstår godt at du er lei deg og kjenner på et ønske om å slippe. Det er på ingen måte greit det disse mobberne utsetter deg for! For meg høres det ut som det de gjør er ganske omfattende, og du fortjener virkelig at dette stoppes. Det er et voksenansvar, og spesielt skolen din bør ta tak i dette.

Det er fint at du allerede snakker med noen som kan hjelpe deg. Jeg synes du er tøff som har klart å fortelle hvordan du har det, og tør å dele det, også her. Husk at du ikke er alene. Det er mange som dessverre opplever det samme som deg akkurat nå, og mange har også opplevd det tidligere.

Mobbing påvirker selvbildet vårt – det vil si hvordan vi tenker om oss selv. Mange skammer seg mye og tenker at det er noe galt med dem. Men det er det ikke! Mobbing kan handle om miljøet i klassen, hvordan man ser på andre, og hva som oppfattes som greit og ikke greit å gjøre. Det kan også handle om forsøk på å oppnå status, for eksempel ved at noen stenger andre ute for å bedre sin "posisjon" i gruppen. Det er en feig og uakseptabel måte å oppføre seg på. Ofte har de som mobber sine egne usikkerheter som de prøver å skjule. Men dette er ikke ditt ansvar og unnskylde ikke atferden!

Det er ingenting feil med deg eller psyken din, selv om du har tanker om å ta ditt eget liv. Selvmordstanker kan dukke opp når vi opplever noe veldig vondt, og vi sliter med å finne gode løsninger eller tro på at ting kan bli bedre. Selv om det ikke oppleves slik nå, er tanker og følelser alltid påvirkbare og i endring. Fastlåste følelser og tanker kan endres når de deles og blir møtt med forståelse fra andre. Dette kan gi deg nye perspektiver og måter å forstå det som skjer på, og ting vil føles mindre overveldende. Det at du er usikker på at om du vil leve, betyr imidlertid at du har det så vanskelig at du trenger hjelp og bli sett høre og forstått av noen, som kan hjelpe dem med konkrete ting du kan gjøre for å få det bedre.

Skam får oss til å trekke oss unna andre og skjule oss selv. Men når vi føler skam, trenger vi egentlig å bli sett og verdsatt akkurat slik vi er og i vårt tempo få vist det vi skammer oss over.

Du skriver at du tenker at du er en belastning dersom du forteller andre hvordan du har det. Hvis du har gode mennesker rundt deg, er jeg sikker på at du ikke vil være det. De fleste foreldre, eller andre nære, vil ønske å vite hvordan du har det og vil gjerne hjelpe deg. Din oppgave er å i en trygg relasjon tørre å fortelle hvordan du egentlig har det, uten å skjule i et forsøk på å beskytte den andre.

Noen beskriver selvmordstanker som en måte å koble seg fra andre mennesker på. På samme måte kan det å dele hvordan du har det, være en måte å koble seg til andre mennesker igjen. Jeg håper du tør å tenke at du har en verdi og velger å "koble deg på" andre igjen.

Legger ved litt hjelp for å forstå selvmordstanker og hvordan du kan dele ting som er vanskelige.

Sender deg mange varme tanker og ønsker deg alt godt videre!

Vennlig hilsen

Psykolog, ung.no