Jeg er veldig skuffet over den personen jeg har blitt.

Hei kjære deg,

Det høres ut som om du har hatt det veldig tungt over en ganske lang periode. Jeg får også inntrykk av at du virkelig har prøvd å forstå hvorfor du har det slik. Det er en fin ting, men det er ikke lett når du er mye alene med tankene dine. Da er det fort slik at bare tankene dine får bestemme hva som er sannheten. Er du mye redd og skammer deg, kan sannheten om deg selv bli negativ.

Når vi mennesker har det skikkelig vondt, trenger vi at andre ser oss, viser omsorg og forteller oss hvor feil vi kan ta. Det er ikke sikkert faren din bare er skuffet over deg. Du er heller ikke akkurat som ham. Dette er eksempler på rigide, svart-hvitt-tanker. Når vi har slike tanker, bør vi prøve å utfordre dem.

Det er vondt å lese at moren din slo deg med en trebit. Det er aldri greit å slå! Det er spesielt vondt når en av våre nærmeste er den som slår. Slag, og spesielt vold over tid, påvirker selvbildet vårt og hvordan vi tenker om oss selv.

Mange sliter med tunge tanker om seg selv, også uavhengig av slike opplevelser. Eksempler på dette er overbevisninger om at man ikke er verdt å elske, at man er annerledes eller mislykket. Hvis dette er vår grunnleggende oppfatning av oss selv, vil det påvirke tankene og følelsene våre sterkt. For eksempel: Hvis du tenker at du ikke er verdt å elske, kan du tro at andre egentlig ikke bryr seg om deg eller ikke ønsker å være sammen med deg. Da kan følelser som skam, frykt og ensomhet ta stor plass i livet ditt, og du kan få lyst til å "gjemme deg" og prøve å ikke ta plass, samtidig som du skjuler hvordan du har det for andre.

Det er viktig å være klar over at dette er dine tanker om deg selv, ikke nødvendigvis det andre tenker. Det å trekke seg unna føles kanskje som det tryggeste, men det er en dårlig strategi. Du trenger at noen ser deg og viser at de liker deg, akkurat slik du er. Vi har alle mange feil og svakheter. Vi er redde, vi gjør feil, vi sier dumme ting og gjør ofte noe helt annet enn det vi burde. Men sannheten er at vi liker hverandre best når vi er ekte og tør å vise våre såre tanker og følelser.

Har du ikke mennesker i livet ditt nå som du føler kan like deg for den du er, kan du prøve å være åpen for at slike mennesker vil komme inn i livet ditt senere. Du kan også selv forsøke å oppsøke miljøer eller mennesker du tror du kan trives med. Det krever mot, men det er verdt et forsøk.

At du er redd, er ikke din feil! Men jeg forstår at det er slitsomt. Du har rett i at selvskading kan bli en slags "avhengighet". Skammen over å ha skadet seg selv kan gjøre behovet for å gjøre det igjen større. For å klare å slutte trenger du andre strategier for å regulere følelsene dine. Jeg legger ved en artikkel med tips til alternativer. Det viktigste er at du prøver og finner dine egne strategier. De vil kanskje ikke være like effektive med en gang, men over tid vil det føles godt å få bedre kontroll.

Du skriver at du tenker at du bare vil slippe og ikke våkne igjen. Slike tanker skal du ikke gå med alene. Det er et tydelig tegn på at du trenger hjelp nå. Jeg synes du skal prøve å finne en person du stoler på og fortelle hvordan du har det. Vis gjerne det du har skrevet her. Det kan være noen i familien, en lærer eller en annen du stoler på. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjonen for ungdom. Det finnes mye god hjelp, og over tid vil du få det bedre!

Vennlig hilsen

Psykolog, ung.no