Kjenner meg sliten og tom for energi, vil ikke være en byrde for noen

Hei,

Så bra du skriver til oss når du føler du ikke får snakket med noen og ikke har det bra.

Det høres ut som du har opplevd og opplever en hel del store og tunge påkjenninger samtidig. Du skriver at du tar vare på både søsteren og faren din som strever, at du har vært en kasteball i systemet i oppveksten, og i tillegg forsøker late som alt er bra når det ikke er det.

Det er en kombinasjon som kan gjøre hvem som helst sliten og trist.

Jeg tror det er viktig at du lar hvordan du faktisk har det slippe litt mer frem.Når vi har det vanskelig kan det bli fristende å skyve unna det som kjennes vanskelig ut, eller vi blir redde for at om vi slipper det ut så blir vi overveldet. Du skriver i tillegg at du ikke vil være en byrde for noen andre.

Da blir du sittende veldig alene med alt det strevsomme, i tillegg til at det kan bygge seg opp og bli verre fordi du lett kan komme inn i negative tankespiraler. Du får heller ikke noe hjelp, støtte eller trøst. Det kan fort bli litt som å sette seg fast i en myr.

Hvis du tenker på faren din og søsteren din, som du hjelper, hva er det som gjør at du tenker de trenger hjelp men ikke du? Hvorfor kan du ikke gi deg selv noe av det du gir til dem? Du er et menneske du også, du trenger også alt det de trenger. Du fortjener det.

Du kan også tenke på det litt som sikkerhetsinstruksjonene på et fly: Du må ta på din egen oksygenmaske før du kan hjelpe noen andre på med deres. Altså, du må hjelpe og passe på deg selv før du kan hjelpe og passe på noen andre.

Det å snakke om hva det er som er vondt og vanskelig kan ikke på magisk vis fjerne alt som er krevende, det er sant. Men det er den eneste måten andre kan få vite hvordan vi har det og hva vi trenger hjelp med. Det er måten de kan hjelpe oss, og vi kan få hjelp på.

I tillegg kan det gi deg muligheten til å koble deg på andre mennesker og slippe gå helt alene med det du tenker på og føler. Da kan vi ofte slippe tenke på en del av de tingene vi overtenker, vi kan legge det litt fra oss, og vi får mer energi til resten av livet vårt.

Nå høres det ut som du bruker all din energi på å komme gjennom dagene og late som alt er i orden selv om det ikke er det. Da er det vanskelig å konsentrere seg eller trives på jobb, eller å finne på noe annet.

Når vi får det vanskelig blir det også veldig vanskelig å finne på gode ideer for hvordan vi kan få det bedre. Vi får heller ikke spesielt mye positivt påfyll i energilageret vårt om vi ikke kan snakke godt og være sammen med andre eller oss selv på gode måter.

Jeg tror altså det er viktig at du prøver ta litt bedre vare på deg selv. Jeg vil si at jeg tror det inneholder å snakke litt mer med andre, venner og familie eller profesjonelle, om hvordan du har det. Men det kan også være det å passe på at du får gjort noe du liker godt å gjøre, og som bare er for deg.

Du beskriver en hverdag fylt av jobb og å ta vare på andre. Gjør du noe for deg selv? Har du en hobby eller noe du har lyst til å lære deg for eksempel? Har du gode venner, eller noen du kunne tenke deg å bli kjent med?

Det trenger ikke være store ting heller, det kan være å gå ti minutter i frisk luft rundt huset, eller lage noe godt til middag. Se på solnedgangen, få med seg en episode av en serie du liker. Jo mer sliten du er, dess viktigere er det å tenke små endringer. Det gjelder bare å få litt mer positive lysglimt inn i livet, og så bygge deg opp derfra.

Hverdagen kan fort bli en serie med ting vi burde gjøre, og om energien svikter blir det fort mer av det, fordi vi bare prioriterer det vi "må gjøre". Så er det sånn at det faktisk også er helt essensielt å få inn noe du gjør bare for glede. Det er sånn vi kan finne tilbake til oss selv.

Hvis du ikke kjenner du har noen du kan snakke med, eller du ikke vet hvor du skal begynne med noe av dette, kan skriving være en vei inn til å finne det ut. Det kan sortere tankene dine og følelsene dine, noen ganger vet vi ikke hva vi føler og tenker før vi formulerer det. I tillegg kan det kanskje si deg noe om hva du trenger, lengter etter, og ønsker for deg selv.

Jeg håper dette gir deg hjelp til å finne noen pusterom og pauser, bare for deg. Du er ikke en byrde, selv ikke om du får trøbbel og trenger hjelp. Det betyr bare at du er et menneske, som oss alle sammen. Vi trenger hverandre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no