Jeg føler meg så glemt av familien min...

Jente, 17

jeg er en jente på 17 og fyller 18 i år. jeg bor nåværende hjemme, og ønsker ikke å bo hjemme, min mor er gravid igjen, vi er 3 barn i familien fra før av og nå kommer det en til. Jeg takler ikke å bo hjemme mer, jeg deler ikke far med de andre søsknene mine, min døde av selvmord når jeg var 2 år, har ingen kontakt med de på min fars sin side. Mamma sin slekt er ganske splitta, mormor og oldemor døde når jeg var 12.. jeg føler meg så forbanna glemt, og de i familien min terger meg hele tiden om det er på tid med å flytte ut, jeg føler meg så alene, så dyttet vekk, familien min har heller ikke noe slags økonomi til å støtte meg, har ingen slags spare konto til jeg blir 18.. Jeg vil bare bort herfra.. jeg har heller ikke en jobb, jeg har alvorlige psykiske lidelser, skal begynne på skolen til høsten, 1 videregående.. jeg vil flytte men vet ikke hvordan jeg skal få det til.. jeg makter ikke mer, å føler meg bare som en byrde til familien min. Har ikke lyst til å leve mer engang..

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Takk for at du skriver til oss og forteller hvordan du har det. Jeg forstår at du føler livet er urettferdig og at du har en del utfordringer som kanskje kan gjøre at alt virker umulig.

Det er trist at du føler du mister familien din. Jeg er helt sikker på at du ikke er en byrde for noen i familien din. Moren din gjør helt sikkert så godt hun kan med både deg og dine søsken. Likevel kan det kjennes ensomt ut når du føler du trenger mer enn du kanskje opplever å få.

Snakker du med noen? Jeg syns du burde snakke med psykolog eller helsesykepleier om det du sier til oss. Du trenger ikke fikse alt helt alene og det å ha noen som kan hjelpe deg til å sortere tanker og følelser kan gjøre at du får det bedre.

Dersom du ønsker å flytte hjemmefra så er det muligheter for det selv om du ikke har jobb. Da kan du kontakte NAV der du bor og undersøke hva du kan få i støtte. Dersom du flytter hjemmefra og studerer så finnes det også muligheter for stipend.

Dette kan helsesykepleier hjelpe deg å finne ut av og gi deg råd til hva du kan gjøre videre.

Jeg vil også minne deg om at selv om alt virker håpløst akkurat nå så vil det ikke alltid være slik. Du trenger ikke dø eller føle at du er en byrde for noen. Du gjør så godt du kan!

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese. Håper du får det bedre snart:-) Du er god som gull!

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 20.6.2021