Jeg har mistet min mor, ønsker å flytte hjemmefra. Hva gjør jeg?

Hei.

Så utrolig leit å høre om din mor, det er en tøff tid familien din står i nå. Ettersom hun nettopp døde kan vi tenke oss at både du og faren din er i sterk sorg, og at det føles som dere er midt i krisen fortsatt? Når man er i en slik tilstand er det vanskelig å snakke fornuftig sammen. Det er helt vanlig at følelsene blir så sterke at det koker over og da er det lett å bare begynne å krangle masse, selv om alle egentlig bare er skikkelig triste.

Vi håper derfor du kan gi både deg selv og faren din litt mer tid. Tid til å finne ro og bearbeide alt som har skjedd. Mange familier som er i lignende situasjoner får hjelp til å prate sammen, for det er rett og slett så overveldende at det er vanskelig å klare det helt selv. Sjekk mer i linken om hvor du kan ta kontakt om du ønsker noen å prate med om det at moren din døde av kreft. Du kan både be om en samtale alene eller du kan komme sammen med faren din.

Litt støtte i familiekriser kan være lurt, for mange voksne (og kanskje særlig fedre) syns det kan være vanskelig å vise følelser foran barna sine. De vil virke sterke og trygge og da kan de bli litt harde og innesluttet - og dermed sinte. Kanskje er det sånn for din far? Hvis dere ikke har hatt et godt forhold tidligere synes han nok det er ekstra vanskelig å nærme seg deg nå. Men det er viktig å både vise og snakke om de følelsene man bærer på. Ikke gi opp dette, han vil alltid være faren din og da trenger dere å finne ut hvordan dere skal ha det best mulig sammen <3

Men hvis det fortsetter å være vanskelig og du bestemmer deg for å flytte vekk så kan du jo det - du er over 18 år og har sånn sett lov til å gjøre som du vil. En myk overgang til å flytte helt for seg selv er evt å få bo litt hos et familiemedlem som du er trygg på. En som var nære moren din kanskje, som du kan prate med om alt du føler på nå? Det kan være godt å bo litt vekke for en periode, og så kan du heller møte faren din utenfor huset når det passer for å snakke og være sammen med han. Vi tror det vil være bedre for deg å "lande" et sted hos en trygg person enn bare flytte deg fra venninne til venninne.

Uansett hvor du eventuelt ender opp med å bo så har faren din plikt til å forsørge deg så lenge du går på videregående skole. Dersom du og din far blir enige om at det beste for deg videre er at du bor for deg selv eller bor hos andre du kjenner, så kan dere avtale hva din far kan støtte deg med økonomisk imens du går på videregående skole.

Hvis dere ikke blir enige, så kan du søke om barnebidrag fra NAV. Da er det NAV som regner ut eventuelt hvor mye penger din far har plikt til å støtte deg med hver måned. Når du er skoleelev, så er det også stipend/og eller lån fra Lånekassen som er aktuelt for deg å søke på for å få penger.

Vi håper dette ga svar på spørsmålene dine. Håper det vil gå bedre med dere snart og at dere finner en god måte å bearbeide sorgen på slik at det blir mindre krangling. Dere kan bestemme dere for å la mamma leve videre i dere ved at dere fortsetter å gjøre de tingene hun ville gjort for å holde familien sammen. Dere kan si til hverandre: "hvilket råd ville mamma gitt oss nå som vi krangler?" eller "hva ville mamma gjort om hun så oss nå?". Da kan dere litt lettere komme tilbake på det gode sporet familien var i når mamma var der og var limet. Ved å gjøre det, viser dere henne både kjærlighet og respekt. Alt godt.

Med vennlig hilsen

familieterapeuten og NAV, i samarbeid med ung.no