Foreldrene er skilt. Vil ikke bo hos moren. Krangler med moren.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no! Så fint at du tar tak i det du syns er vanskelig! Det kan være utfordrende å ha skilte foreldre, og det kan være vanskelig å vite hva som er riktig å gjøre når det kommer til samvær og hvem man skal bo hos.

Det aller viktigste her, er at du prøver å tenke på hva som er riktig for DEG. Du er 15 år, og det betyr at du har rett til å bli hørt og å bli tatt hensyn til når det kommer til saker som angår deg. Mange barn og unge sliter med dårlig samvittighet overfor foreldrene sine dersom de ønsker å være mer eller mindre med en av de når foreldrene er skilt. Det er viktig at du ikke handler ut i fra dette, men at du tar hensyn til det som er best for deg for at du skal ha det bra.

Om du tenker at du ønsker å bo mer hos faren din, fordi du krangler en del med moren din, så er det viktig at du snakker med de om det. Kan du ikke be de møte deg i lag og så sier du at du vil bo mer til faren din. Hvis du synes det er vanskelig å snakke med de, og spesielt moren din om dette, så kan du kanskje skrive noen notater om det du synes er vanskelig, kranglingen med moren din og ditt ønske om å bo mer til faren din. Så viser du dette til dine foreldre. Da vil de bedre forstå hvordan du har det og hva du ønsker og da er jeg sikker på at dere sammen kan bli enig om en løsning som er bra for dere alle, og deg som barn spesielt.

For noen kan det være godt å få litt hjelp til å snakke sammen. Jeg vil anbefale deg å gå til helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Helsesykepleier kan hjelpe deg å snakke med foreldrene dine, eller de kan sette deg i kontakt med noen andre som kan gjøre det. For eksempel kan det være nyttig for deg og foreldrene dine å snakke sammen på familievernkontoret i kommunen du bor. De jobber med å hjelpe familier å snakke sammen om ting som er vanskelig, og de hjelper til med å finne gode løsninger.

Men jeg kan trøste deg med at det er normalt og helt lov å ikke ville være rundt en av eller begge foreldrene sine, i perioder. De fleste ungdommer erfarer at forholdet til foreldre endrer seg i løpet av ungdomsåra, og at man plutselig føler seg så forskjellig fra, og føler avstand til dem. Der man før kunne snakke om alt, har man nå ingenting å si til hverandre. Ting man før likte ved sin forelder før er nå bare irriterende. Er det sånn for deg? Jeg tenker det beskriver en normal utvikling mot det å løsrive seg hjemmefra og bli mer selvstendig som ung voksen. Det er på en måte nyttig å like foreldrene sine mindre når man er ungdom enn når man er et lite barn, for hvis ikke vil man kanskje aldri flyttet hjemmefra?

Denne endringsprosessen starter gjerne i tenårene, og den kan vare i mange år. Noen merker det sterkt, andre merker det svakt. Noen merker det mer med den ene forelderen enn den andre, slik du tydeligvis gjør nå med mamma.

Men selv om det er helt normalt så er det jo ikke gøy å kjenne at forholdet endrer seg og at det blir mye krangling. Sånn sett støtter jeg deg i at det kan være lurt å foreslå at du bor mest hos faren din nå. Men det trenger jo ikke være for alltid, samværsavtaler kan man endre på mange ganger.

Jeg forstår at det er vanskelig å si til moren at du vil bo mest hos pappa, i tilfelle hun skal bli lei seg. Da vil jeg berolige deg med at hun nok klarer å håndtere det bedre enn du frykter. Hun har rett til å føle seg trist selvfølgelig, men hun er voksen og da må man også håndtere sine egne følelser. Om mamma sier at hun syns det er leit og trist at du nå vil bo mest hos pappa, så kan det jo være en måte å vise deg at hun bryr seg om deg på, også. Det kan være ganske rart for foreldre at barna blir store og løsriver seg.

Under ligger et par artikler som jeg tror vil være nyttige for deg å lese.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Ønsker deg og dere masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no