Jeg ønsker å flytte for meg selv, men det er ikke vanlig i min kultur

Hei, og takk for at du skriver til oss på Ung.no.

Det du beskriver er en situasjon flere unge i Norge kjenner seg igjen i, spesielt de som står i et krysspress mellom kultur, familie-forventninger og egne behov. Det står stor respekt av måten du reflekterer over identitet, frihet, lojalitet og tilhørighet, og det viser at du tar både deg selv og familien din på alvor.

I noen kulturer er det sterke normer knyttet til når og hvordan man flytter hjemmefra, og det kan oppleves tungt når disse normene kolliderer med det du trenger for å ha det bra. Samtidig er det viktig å vite at du som er over 18 år i Norge selv har rett til å bestemme hvor du vil bo, og til å leve et liv der du kan utforske hvem du er uten å måtte skjule sider av deg selv.

Du skriver at du unngår å være hjemme fordi du vil slippe konfrontasjoner og hele tiden må være bevisst på hva du sier. Dette tyder på at du har levd lenge under et høyt stressnivå, og det er helt forståelig at du kjenner deg sliten og «ferdig». Det betyr ikke at du ikke er glad i foreldrene dine, men at du prøver å beskytte deg selv. Noen unge som flytter i lignende situasjoner opplever faktisk at forholdet til foreldrene blir bedre når de får litt mer rom og mindre press i hverdagen.

Det er også viktig å vite at du ikke trenger å forklare alt om hvorfor du ønsker å flytte. Noen velger å være åpne, mens andre bruker mer nøytrale forklaringer, som at de trenger ro, selvstendighet eller mer tid til studier eller jobb. Du kjenner selv best hva som er trygt og realistisk å si. Det viktigste er at du tar et valg som ivaretar både din trygghet og din psykiske helse.

Samtidig skjønner vi at det kan være sårt å balansere kjærligheten til familien med behovet for å leve et friere liv. Du skriver at du er glad i dem, og nettopp derfor kan dette gjøre vondt. Husk at det går an å flytte og likevel beholde kontakt på en måte som føles tryggere og mindre krevende for deg enn slik situasjonen er nå. For noen kan avstand faktisk gjøre det lettere å møtes på en god måte.

Dersom du velger å ta dette opp med familien, kan det være fint å fokusere på hva du håper å oppnå ved å flytte, og ikke hva som er nødvendigvis vanskelig hjemme. Her er noen positive sider du kan trekke frem på en respektfull og trygg måte:

• Jeg blir mer selvstendig og ansvarlig.
  • Å bo for seg selv lærer meg å håndtere økonomi, matlaging, renhold og struktur på en moden måte.
• Det gir meg mer ro til studier og jobb.
  • Et eget sted kan gjøre det lettere å konsentrere seg og ha gode rutiner.
• Jeg kan balansere livet mitt på en bedre måte.
  • Mindre stress og færre konflikter kan gjøre at jeg fungerer bedre både hjemme, sosialt og i hverdagen.
• Forholdet til dere kan bli bedre.
  • Litt avstand kan gjøre at vi setter mer pris på hverandre og unngår misforståelser og press i hverdagen.
• Jeg vil fortsatt være nær familien.
  • Jeg flytter ikke fra dere, men til et sted der jeg kan vokse og fortsatt ha god kontakt.
• Jeg lærer å ta ansvar for egne valg.
  • Dette er en viktig del av å bli voksen, og noe alle trenger før eller senere.
• Jeg får et tryggere sted å puste ut og være meg selv.
  • Når jeg har det bedre psykisk, blir jeg også en bedre sønn/datter og en mer tilstedeværende del av familien.
• Jeg blir mer forberedt på fremtiden.
  • Å kunne bo alene gjør meg mer klar for fremtidig familie, ekteskap, jobb og voksenliv.
• Jeg får mulighet til å utvikle meg uten å føle at jeg skuffer noen.
  • Jeg kan utforske interesser, rutiner og valg som gjør meg tryggere i hvem jeg er.
• Det betyr ikke at jeg kutter bånd bare at jeg tar et viktig steg.
  • Jeg er fortsatt en del av familien og ønsker fortsatt støtte og tilhørighet.

Du er ikke alene om å kjenne på dette. Du har rett til å finne din egen vei, i ditt eget tempo, og du fortjener et liv der du kan puste fritt og være deg selv, uten konstant bekymring for hva som blir akseptert eller ikke. Hvis du ønsker støtte i prosessen, kan du også snakke med helsesykepleier, en mangfoldsrådgiver eller andre trygge voksne som har erfaring med slike situasjoner.

Vennlig hilsen
Mangfoldsrådgiver