Jeg vil bryte med familien min for å bli fri. Hva skal jeg gjøre?

Hei,

Du beskriver en vanskelig situasjon og det virker som at du er fortvilet og lei deg over at du ikke kan være deg selv i din egen familie og bestemme mer over ditt eget liv akkurat nå. Du omtaler deg selv som annerledes, at du ikke tror på den samme religionen som familien din tror på og at du ikke tror at familien din ville akseptert og støttet deg i å leve som du vil. Dette høres ensomt ut, og det gjør sikkert veldig vondt å drømme om en fremtid hvor du tenker at du må bryte med familien du har vokst opp med for å bli fri.

Du har fortsatt ikke fylt 18 år ennå, og det betyr at du har mulighet til å kontakte din lokale barnevernstjeneste. De hjelper ungdom som ikke har det bra hjemme, og ser også til at unges rettigheter blir ivaretatt. Du har både rett til et liv uten press, tvang og vold, og til å bestemme om du ønsker å være religiøs eller ikke. Det er også mulig å få hjelp av barnevernstjenesten etter at du fyller 18 år gjennom noe som heter ettervern. Dette er et tilbud til de som har hatt tiltak i barnevernstjenesten før de fylte 18 år og gjør at barnevernstjenesten kan hjelpe deg frem til du fyller 25 år. Det kan være en god idé å ta kontakt med barnevernstjenesten for å høre hva slags muligheter og alternativer du har.

Familievernkontoret er en annen hjelpetjeneste som kan gi deg støtte, råd og veiledning i hvordan du kan snakke med familien din. Dette er helt gratis, og du trenger ikke henvisning. Kanskje du og en familieterapeut kan ha en samtale sammen med moren og faren din sånn at familien din kan prøve å forstå hvordan det er å leve et liv etter deres religiøse og kulturelle regler og hvor negativt dette påvirker deg. Kanskje dere også kan ha en samtale om hvordan dine tanker om din fremtid skiller seg fra familiens ønsker om hvordan ditt liv skal se ut. Du skriver at du ønsker å bryte med familien din, men tror du kanskje at du kunne hatt kontakt med dem om de lot deg bestemme over ditt eget liv og støttet deg i å ta selvstendige valg? Har du søsken du ønsker å beholde kontakten med og som du tror hadde støttet deg i valget om å leve et mer selvstendig liv?

Alle mennesker bestemmer over sitt eget liv fra de er 18 år, og det betyr at du kan flytte hvor du vil når du er myndig. Men du skriver at du ikke ønsker at familien din skal finne deg. Mange unge syns det er vanskelig å bryte helt med familien sin. Mange kjenner på savn og en sorg som det er vanskelig å forberede seg på. Flere har også opplevd at familiemedlemmer har funnet ut hvor ungdommen har flyttet, for eksempel ved at ungdommen har tagget posisjonen sin i sosiale medier eller lagt ut bilder som avslører hvor ungdommen oppholder seg. Det kan for eksempel være lurt å kontakte politiet og spørre hvilke tiltak du bør tenke på hvis det er viktig at familien din ikke finner deg. Hvis du tenker at familien din kan begynne å oppføre seg truende eller du er bekymret for din egen sikkerhet så er det viktig at du kontakter politiet så du kan få hjelp til å ivareta din egen trygghet.

Mens du fortsatt går på skolen er det flere du kan ta kontakt med for å få støtte og veiledning sånn at du kan få hjelp til å se alle alternativene du har i denne vanskelige situasjonen. Både helsesykepleier, rådgiver eller minoritetsrådgiver, om dere har dette på din skole, kan hjelpe deg. De kan også hjelpe deg med å komme i kontakt med riktige hjelpetjenester.

Du virker også bekymret for hvordan du skal klare deg økonomisk om du velger å flytte fra familien din. Mange får seg en deltidsjobb etter videregående og kombinerer dette med høyere utdanning. Et annet alternativ er å undersøke om et år på folkehøgskole er noe for deg. Å flytte hjemmefra er ofte en stor avgjørelse for de aller fleste, og noe som bør planlegges godt. Kanskje du bør lage en plan sammen med utvalgte personer du stoler på og har tillit til, og hvis du klarer, så kan det være lurt å fullføre videregående skole før du flytter.

Husk at du trenger ikke å stå i dette alene. Jeg heier på deg og ønsker deg lykke til.

Hilsen minoritetsrådgiver (IMDi) i samarbeid med ung.no