Er det OK å ha et liv fri fra foreldrene? Gutt 20

Hei!

Jeg har nå lest alle de fire delene av ditt innsendte spørsmål og jeg svarer deg kun her, på alt til sammen. Håper du syns det er OK.

Du beskriver et vanskelig forhold til foreldrene dine, som gjennom barndommen din har opptrådt autoritært ovenfor deg. Du forteller om at de dominerer deg og at det blir "katastrofe" hver gang de skal bestemme. Du forteller at de mener at de vet hva som er riktig for deg uten at de lytter til dine meninger. Du forteller at de "ødelegger deg helt". Det er sterke ord du bruker og jeg tenker at dette er alvorlig. Det er ikke godt å ha det sånn som du beskriver at du har hatt det over tid, man kan faktisk få fysiske stressreaksjoner av det, akkurat slik som har skjedd med deg.

Om foreldre kontrollerer barna sine for mye så øves ikke barna opp til å bli selvstendige. De kan bli hjelpeløse og redde, eller alt for opptatt av å "please" andre. Jeg vet ikke om du har kjent på noe av dette? Det er viktig at man får lov til å utvikle en egen identitet og gå sin egen vei i livet. Om foreldre blir for kontrollerende, kritiske eller strenge, så får ikke dette skje naturlig, og det kan bli skadelig for selvstendigheten og selvfølelsen til et menneske.

Derfor er svaret mitt ja, når det kommer til spørsmålet ditt om det er OK å ha et liv fri fra foreldre. Kanskje er det ekstra viktig for deg nå, å koble deg litt fra foreldrene dine? Du er jo 20 år og voksen, du har lov til å ta litt avstand fra dem. Målet må være at du skal finne ut hva du vil og hva du trenger for å ha det godt i livet ditt. Og hvilke mennesker som er inspirerende og gode å ha rundt deg.

Du skriver at da du flyttet for deg selv oppdaget du en helt ny verden full av muligheter. Det er så godt å høre, jeg får inntrykk av at det har vært oppbyggende for deg å være med venner? Gjør mer av det! Og tenk også etter om det finnes andre voksne i nettverket ditt (besteforeldre, tante/onkel, søsken, foreldre til en venn, trener, lærer, kolleger eller annet) som kan være gode å ha i livet nå. Snu deg mot de menneskene du liker og som gir deg følelsen av å like deg selv. Så kan kanskje det foreldrene dine sier og gjør få komme litt i bakgrunnen nå.

Jeg tenker det er bra at du kjenner du kan bli litt sint på faren din også. Det er forståelig når du har følt deg så dominert og at han har brukt sin autoritet over deg på måter som er skadelig. Sinne er nemlig en nyttig følelse som kan få oss til å sette grenser og si ifra at "nok er nok". Det kan hende du kjenner på et behov for å sette bedre grenser for deg selv ovenfor faren din nå, og kanskje også andre. Da kan sinnet ditt hjelpe deg med det, så lenge du klarer å styre det. F.eks. bør man ikke utagere/slå selv om man blir sint. Men man kan si klart ifra hva man mener og hvor grensa går. Og man kan beskytte seg ved å ta avstand fra forholdet.

Kanskje forholdet til foreldrene dine kan endres og bli bedre igjen på et senere tidspunkt. Men slik situasjonen er nå, ville jeg tatt et skritt tilbake og ikke kommunisert så mye med dem. Bruk energien din på å gjøre det du trenger for å bygge deg selv opp og kjenne deg sterk. Så kan du heller vurdere å ta opp mer kontakt med dem igjen når du er sterkere og tør å sette grenser ovenfor dem. Kanskje vil det at du blir ennå eldre, senere gjøre at de roer seg litt ned og ikke bestemmer så mye over deg lenger.

Det er fint at fastlegen din er informert om det du har opplevd med foreldrene dine. Fortsett å bruk fastlegen for hjelp. Husk at du også kan be fastlegen henvise deg til andre hjelpere (f.eks psykolog) om du kjenner at du har mer å bearbeide. Det kan være hjelpsomt å få en nøytral fagperson til å reflektere sammen med deg over det du har opplevd hjemme, og se mer nøye på hva som har påvirket deg og hvordan. Da kan du komme sterkere ut av det på din egen vei i livet.

Jeg håper dette var til nytte. Under svaret mitt finner du noen artikler som handler om det å bryte ut av familien og hvordan man kan ta vare på seg selv. Leser du dem får du flere tips. Lykke til, skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no