Sliter med humørsvingninger, sinne og tanker om "meningen med livet".

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Du skal ikke bekymre deg for psykiske lidelser og arv! Selv broren din faren din, sin onkel, sliter psykiske så er det veldig liten sannsynlighet at du kommet til å gjøre det.

Det jeg leser her at du sliter med er humørsvingninger, sinne og det jeg vil kalle tanker om "mening med livet". I puberteten kan mange ungdommer merke forandringer på humør og mange opplever humørsvinginger. Det kan derfor tenkes at det er nettopp puberteten som er årsaken til dine humørsvingninger og ditt sinne.

I ungdomstiden er det ikke uvanlig å oppleve humørsvingninger. Man kan for eksempel gå fra å føle seg veldig glad i det ene øyeblikket, til å bli sint og frustrert i neste øyeblikk. Dette kan oppleves veldig frustrerende.

Jeg forstår at du synes dette er vanskelig og jeg tenker det lureste er om du snakker med en voksen om hvordan du har det. Jeg kan ikke gi deg et svar på om dette er en del av puberteten eller om det skyldes noe annet. Ved å reflektere over dette sammen med en en utenforstående voksen kan man få en større forståelse av hvorfor man har det slik man har det.

Følelser innebærer behov og det er et behov knyttet til følelser. Når vi er triste har vi behov for trøst og når vi er sinte har vi behov for å sette grenser. Følelser skal også kommunisere behovene våre ut til andre slik at andre kan forstå oss og kommunisere med oss.

Jeg legger ved en youtubevideo om følelser jeg tenker du kan ha nytte av å kikke på.

Jeg kan gi deg noen råd om hvordan du kan mestre sinne ditt bedre. Det finnes en del tips for sinnemestring. Det er ikke alltid lett å forstå hvor sinnet kommer fra, men vi vet en del om temperament og temperamentsforskjeller hos mennesker. Blant annet vet vi at temperament er det mest stabile personlighetstrekket. Det vil si at dersom du allerede fra spedbarnsalder av er litt hissig, så er dette noe du vil ha med deg videre i livet også.

Når det gjelder sinnemestring så tenker jeg det er viktig å først påpeke at sinne er en naturlig følelse. Oftest blir vi sinte når selvfølelsen vår blir truet. Dette kan f.eks. trigges når vi opplever at vi ikke blir hørt, ikke får gjennomslag for viljen vår eller opplever at vi ikke blir respektert.

Det er mange som sliter med sinne og det finnes mange ulike måter å få kontroll på sitt sinne. Et nøkkelord for sinnemestring er "bevissthet". Det vil si at man forsøker å bli bevisst på sine tanker som leder til sinnet. Det er slik at hvordan vi tenker om en situasjon, påvirker hvordan man føler om situasjonen og hvordan man reagerer. Dette er basisen i noe som kalles Kognitiv terapi. En terapiform som ofte brukes for sinnemestring. Det handler om å bli bevisst på sine tanker og antagelser i de situasjonene man opptrer slik at man har mulighet til å påvirke/utfordre dem med mer realistiske tanker.

Uansett hvilke situasjoner sinnet dreier seg om, så vil det alltid være andre måter å se situasjonen på, måter å støtte seg selv på slik at man ikke nødvendigvis blir sint. Det handler om å tørre å bli kjent med disse tankene for så å starte med å utfordre dem.

Hva kan du gjøre?
Når du kjenner at sinnet kommer, skal du spørre deg selv: Hvorfor blir jeg sint? Har jeg grunn til å være sint? Hva var det egentlig som skjedde? Er jeg sint på noen, eller for noe? Hvilken rett har jeg til å la sinnet mitt gå ut over andre? Slike spørsmål hjelper deg til å beholde fatningen og fokusere noe som utfordrer tankene dine, bevisstgjør deg din egen tilstand, og gir deg mulighet til å snu tankegangen og dermed den kroppslige reaksjonen som fører til sinneutbrudd. Den gamle regelen om å telle til ti, kan være nyttig, selv om mange ikke klarer seg med ti, men kanskje må telle til hundre.

Snakk gjerne med helsesykepleier eller oppsøk helsestasjonen for ungdom der du bor. Snakk gjerne også med dine foreldre. Vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Jeg kan dessverre ikke kan finne meningen for deg, men noen betraktninger har jeg og de vil jeg gjerne dele med deg. Men uansett hva du sliter med av vanskelige tanker og følelser er selvmord ikke noe du skal tenke på! For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Jeg tenker at meningen med livet er at hvert enkelt menneske finner fram til hva som gir akkurat den personen innhold og mening. Det er forskjellig fra person til person hva som gir mening, både når det gjelder små og store ting i livet.

Jeg tenker at det er meningen at livet skal inneholde både positive og negative elementer og erfaringer. Det er nødvendig å oppleve sorg for og kunne sette pris på gleden, det er nødvendig å oppleve smerte for og bli istand til og nyte behagelige følelser, det er nødvendig å fryse for og vite hva behagelig varme er, det er nødvendig å oppleve sult for og vite hva metthet er osv. Det er kontrastene og variasjonene som skaper mening og livskvalitet. Livet er ikke kjempegøy eller spennende hele tiden. Man må igjennom en rekke faser og oppgaver i livet som er en del av det å delta i et samfunn. Man må jobbe for å få penger og man må som regel ta en utdannelse for å få en jobb. For å få den utdannelse, så må man ha gått på skole.

Eksistensfilosofien strever med å finne formålet med livet. Disse filosofene hevder at livet i seg selv er en absurditet, siden de eneste kjente punktene er fødsel og død. Og dermed kan man risikere at livet blir et venterom, der man bare venter på døden. Men eksistensfilosofene har også noen forslag til å løse denne tomheten: Siden du ikke er født med en eksistens, så må du SKAPE deg en eksistens. Kanskje blir det din viktigste oppgave fremover: Å vende fokus bort fra spørsmålet om hvorfor du er her eller om det er noe vits i å leve, til: Nå er jeg jo engang her, hva er det beste jeg kan gjøre ut av denne tilværelsen?

Det er klart at av og til kan livet føles litt meningsløst. Men det som er vår jobb da, som mennesker, er å finne meningen i livet og i hverdagen. Hjelpe andre så best vi kan og gjøre det beste ut av situasjonen. Det finner du ikke og klarer du ikke ved å fortsette å dvele over meningen med livet, men ved å tilføre mening inn i hverdagen din.

Det høres på meg ut som du kan trenge litt hjelp til å jobbe med dine tanker omkring livet og meningen med det, og mitt råd til deg er at du snakker med noen om dine tanker om livet og om hva du står i akkurat nå. Du kan snakke med helsesykepleier på skolen der du går eller du kan gå til Helsestasjon for ungdom. Du kan også snakke med andre voksne du stoler på, som f.eks dine foreldre, en lærer eller fastlegen din.

Ikke gå alene med vonde tanker og følelser! Søk hjelp og støtte. Det trenger du! Snakk med de jeg anbefalte deg ovenfor om dine vanskelige tanker og følelser og tanker om livet og meningen med det. Dersom du gjør det vil du på sikt klarer å legge vekk noen av disse tankene og du vil få det bedre med deg selv.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no