Foreldrene mine er veldig opptatt av kultur. Hva gjør jeg?

Hei!

Jeg skjønner godt at du blir både frustrert og irritert av at du må gjøre en del ting bare fordi du er jente, og at disse forventningene oppleves som veldig urettferdig. Da er det helt vanlig å bli lei.

Du skriver at foreldrene dine er veldig opptatt av å beholde den tyrkiske kulturen. For mange som har innvandret til Norge kan det å opprettholde og videreføre kulturen fra sitt hjemland være veldig viktig. For noen handler dette om en frykt for at kulturen skal forsvinne, for andre kan det handle om at man ikke føler seg som en del av den norske kulturen og derfor jobber hardt for å opprettholde kulturen fra hjemlandet fordi det er der man føler tilhørighet og der man føler seg trygg. Vet du hvorfor det er så viktig for foreldrene dine å holde på den tyrkiske kulturen?

De aller fleste kulturer er i forandring hele tiden. Det er derfor viktig å huske på at det ikke er sånn at en kultur forsvinner selv om man gjør noen forandringer. Det høres ut som at du ønsker å beholde den tyrkiske kulturen, men at du kanskje vil forandre litt på den. Det har du all rett til å gjøre. Man kan for eksempel ta vare på språk, mattradisjoner og musikk, samtidig som man gjør noen endringer når det gjelder tradisjonelle kjønnsrollemønstre og forventinger knyttet til ekteskap. Noen foreldre kan bli veldig opptatt av reglene og forventningene i kulturen fra sitt hjemland, og så kan de lett glemme at disse reglene kan gjøre det veldig vanskelig for barna deres å være ungdom i Norge. Jeg tenker at det kan være lurt at du tar en ordentlig samtale med foreldrene dine om dette. Fortell dem hvordan deres forventinger til deg oppleves for deg og forklar til dem at du også ønsker å bevare den tyrkiske kulturen, men at det er nødvendig å gjøre noen endringer for at du skal ha det bra. Kanskje du kan minne foreldrene dine på at man kan være både norsk og tyrkisk samtidig?

Husk også at du har en del rettigheter som foreldrene dine ikke har lov å bryte. Du er 17 år og har rett til å bestemme mye over ditt eget liv. Den norske loven sier at foreldre skal gi barn mer og mer frihet til å bestemme over sitt eget liv jo eldre barnet blir og frem til det blir 18 år. Det er ikke lene til du er 18 år og myndig, da er det bare du som har rett til å bestemme over ditt liv. Foreldrene dine kan ikke tvinge deg til å bli med på besøk eller til å gjøre ting bare fordi du er jente.

Det er ikke alltid så lett å snakke med foreldre om slike ting og en del ungdommer opplever at foreldrene ikke vil høre på dem. Dersom du opplever dette så vil jeg minne deg på at det er mange som kan hjelpe deg og gi deg gode råd. Om du går på skole kan du snakke med rådgiver eller helsesykepleier på skolen din. Du kan også kontakte helsestasjon for ungdom i din kommune. På utvalgte skoler over hele landet finnes det også minoritetsrådgivere som hjelper mange ungdommer som opplever det samme som deg, du kan ta kontakt med en minoritetsrådgiver som er nærme deg. Hos Røde Kors telefonen jobber det personer som vet mye om hvordan det er når foreldre er veldig opptatt av kultur og har store forventinger. Røde kors telefonen kan du ringe til eller chatte med anonymt.

Vennlig hilsen minoritetsrådgiver (IMDi) i samarbeid med ung.no