Mamma er syk og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.....

Hei!

Takk for at du skriver til oss og forteller til oss hvordan du har det. Jeg syns det er trist at du har det så vanskelig og at moren din er blitt syk. Jeg forstår at dette er veldig vondt for deg. Det kan jo føles både veldig ensomt og skummelt ut når man har noen som er så nær og så viktige som er alvorlig syk og du ikke vet hvor lenge du har henne hos deg.

Det virker også som du i tillegg har noen utfordringer med både pappaen din men også kjæresten din som du strever med for tiden.

Har du noen voksne eller andre i familien din du kan prate med? Kan du snakke med vennene dine om hvordan du har det?

Jeg vil også oppfordre deg til å be om pårørendesamtale på sykehuset der moren din er om du har mulighet til det. Det å få informasjon og å spørre om det du lurer på kan gjøre at du får litt mindre bekymringer. Det finnes også ulike tilbud på sykehus og i kommuner om sorggrupper og pårørendegrupper hvor man kan møte flere som er i samme situasjon.

Det er ikke lett og forberede seg på at noen skal dø og uansett hvor forberedt man er så vil det gjøre vondt og det kan bli et sjokk. Det å ha noen rundt seg som man kan snakke med kan være til stor hjelp.

Forsøk også å være så mye sammen med mammaen din og det jo være at du har henne en stund til selv om det er vanskelig å forutsi så vidt jeg forstår.

Det høres ut som du og kjæresten din sine utfordringer også plager deg og at du kanskje føler du trenger han litt mer nå og at han ikke helt forstår hvor viktig det er for deg at han er hos deg når du har det vondt. Du er ikke en byrde og selv om du føler det slik så er du ikke det. Det å trenge noen som kan være med oss når vi ikke har det bra er en helt naturlig reaksjon. Dersom han velger å være med venner i stedet for deg og du føler at du alltid må be han om å være med deg så kan det virke som han kanskje ikke helt forstår hvordan du har det?

Mitt beste råd til deg er å forsøke å si at du får vondt og klump i magen når dette skjer. Noen ganger kan det også være godt å ha venner og snakke med dersom kjæresten ikke er tilgjengelig. Det trenger ikke bety at han ikke vil være med deg men kanskje han også trenger vennene sine litt av og til?

Det er også vondt at du ikke har så god kontakt med faren din. Er dette noe det kan være mulig for dere å finne ut av ? Det finnes steder hvor dere kan få hjelp til å snakke sammen og finne ut av hvordan dere skal få en bedre relasjon.

Jeg vil sterkt anbefale deg å be om samtale hos helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Der kan du si det du sier til oss. Der kan du få råd og veiledning på hva du kan gjøre fremover slik at du ikke går med alle bekymringer helt alene. Helsesykepleier kan også snakke med deg og faren din dersom du ønsker det.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese. Ønsker deg alt godt og vit at du er god som gull.

God klem til deg.

Hilsen psykiatrisk sykepleier